Miquela - I A De Sars (LP)

Fakta Betagende acid folk og vandrende verdensmusikk på et minoritetsspråk skaper en elv av revolusjon mellom langue doc og Côte d'Azur med denne fantastiske, sjelden hørte intime fellesskapspressingen fra 1978. Miquela veves inn i samlerattraktive outsider-sjangere som acid folk, fransk jazz, braziliansk musikk og verdensmusikk, og det er nesten uforståelig at dette utrolige soloalbumet av den enavnte oksitanske sangerinnen, låtskriveren og aktivisten har unngått berømmelse og bredere hengivenhet i over fem tiår. Innspilt i et beskjedent improvisert studio i et klasserom i 1977, er dette slående krystallklare opptaket et av de beste eksemplene du sannsynligvis vil høre. LP-en våger ambisiøse små strykerarrangementer og intime galliske jazzinnslag, og den representerer den stille stormen som bryter ut av stoltheten over og vernet om det eldgamle «romanske» språket oksitansk, som snakkes av under 1,5 millioner mennesker i Sør-Frankrike (samt deler av Italia og Spania). Med en naturlig blanding av mange påvirkninger og drevet av samme lidenskapelige iver som finnes i privattrykte minoritetsspråkplater fra Bretagne, Catalonia og Wales, ble Miquelas første og eneste soloplate innspilt etter ønske fra poeten Ives Roqueta for hans utelukkende oksitanske plateselskap Ventadorn. Albumet inkluderer musikere fra Miquelas nærområde Toulon, og det har også arrangementer fra viktige musikere som medforfatter Jean-Michel Mariou, jazzkontrabassisten Didier Capeille (senere tilknyttet Marseilles Etron Fou Leloublan) og gitaristen Gilles Cardon, som jevnlig spilte for det bretonske plateselskapet Nevenoe, og som dermed knyttet bånd mellom begge franske språkrehabiliteringsbevegelser. Utgitt og godt mottatt av et støttende og engasjert oksitansk fanmiljø, ble dette Miquelas eneste soloalbum, forut for en EP på 7" med bildehylse (som minner om det walisiske plateselskapet Sain), og det la grunnlaget for senere utgivelser med folkrockgruppen Lei Chapacans (Vagabondene), som førte til turneer så langt som Sardinia, Jemen og Moskva. Som en viktig forløper for en underkjent gruppe oksitanske folkesangerinner, som Estela, Nicòla, Jacmelina, Rosina de Peira E Martina og Claudia Galibert, markerer denne LP-en starten på en reise som til slutt skulle gjøre den elskede hovedpersonen til en sentral skikkelse i det mobiliserte oksitanske språkmiljøet.