M'lumbo - The Summer Of Endless Levitation (LP, Farget vinyl)

Fakta Legendariske M'lumbo fra New York destillerer erfaringer fra sine sjamanistiske reiser før pandemien inn i det fantastiske nye albumet The Summer Of Endless Levitation. Vinyl-LP-en med åtte spor er en avantgardistisk tolkning av folkemusikk, inspirert av maleren og billedhuggeren Jean Hans Arps «Biomorphic»-verk, og fungerer som en klanglig fornyelse av selvet. Det kultstatuskapte kollektivet M'lumbo har vært et legendarisk og banebrytende band siden dannelsen midt på 80-tallet. De krysser sjangergrenser og henter fra jazz, world, elektronisk musikk, rock og eksperimentell musikk som unnslipper den kommersielle verden og tar deg til et helt annet rike. Lydbildet har ingen grenser; hvert medlem bringer sin egen kulturelle bakgrunn inn i blandingen, og det gjør bandet enda mer unikt. Da koronapandemien slo til, gikk tre medlemmer av bandet, Rob Ray Flatow, Paul-Alexandre Meurens og Brian O'Neill, gjennom et program med sjamanistiske reiser i New York City. Opplevelsene fikk dem til spontant å komponere og fremføre en suite med stykker, inspirert av Jean Hans Arps verk, men også av følelsene av isolasjon og en ubestemt eksil som enda ligger foran dem i bymiljøet. Sammenlignet med arbeidet de har gjort i det større M'lumbo-bandet, er dette albumet en mer beskjeden og naiv affære, «et redskap for fornyelse av følelser med bare noen få instrumenter – akustisk og elektrisk gitar, keyboard, fløyte, små perkusjonsinstrumenter, kalimba og klarinett – og som finner rom for både den dype sorgen og de løftende kreftene i drømmeriet». «There Are No Words» starter med himmelske akkorder og organisk perkusjon som minner om Don Cherrys jungeljazz, deretter er «Shoreline» en fem minutter lang dub med perlende rytmer og new age-melodier, før den sjelesmertestillende akustiske gitaren i «The Afternoon Levitation» får deg til å svime av lykke på en solskinnsdag. Den perfekt betitlede «Swoon» er et nytt strålende løftende stykke musikalsk spiritualitet som smelter sammen det elektroniske og syntetiske med det gamle og ritualistiske. Det er mer jungeljazz, storbandblåsere og kosmiske synth-modulasjoner i «Open The Heavens», mens «Quanta» er en slurvete, sammenfiltret blanding av strålende akkorder, skrudd elektronisk linjeføring og himmelsk sjarm. «Planetfall» går fra fri jazz til dobbel-tempo techno og tilbake til katartisk ambient. De tre siste sporene trollbinder alt fra den transcendentale jazzen til Alice Coltrane til den filmatiske downtempoen til Calm. Spor­liste: A1. There Are No Words A2. Shoreline A3. The Afternoon Levitation A4. Swoon B1. Open The Heavens B2. Quanta B3. Planetfall B4. The Great Clock