Mozart W A - Piano Sonatas

Fakta «Ikke la deg avskrekke av dem som mener at disse pianosonatene er mindre interessante enn enkelte andre komposisjoner av Mozart; de er fantastiske verk i seg selv, og Mozart spilte dem selv ofte! Jeg er glad for å spille dette utvalget av Mozarts pianosonater fra fortepianoets gullalder. I et brev til faren, datert 1777, uttrykte Mozart entusiasme for en ny Stein-pianoforte som han hadde prøvd, en videreutvikling av instrumentet han var vant til. Rundt 1782 kjøpte Mozart et piano av Gabriel Anton Walter, og på det ble de fleste av disse tastaturverkene trolig komponert og fremført. Det moderne konsertflygelet synger og danser likevel – kunsten i klangdannelse, pedalbruk, aksentuering og anslag gir til sammen en ekstra dimensjon til fremføringen, og jeg tror Mozart ville ha elsket det! Mozart hadde et lurt humoristisk sans, men han hadde også kontakt med noe sublimt, hinsides denne verden, og begge sidene av karakteren hans gir sonatene deres særegne tiltrekning. Jeg er enig med andre som har sagt at Mozart virkelig tar fyr i K.300-verkene, og at han skapte sin mest urolige, skremmende og til og med farlige musikk i mørke stemninger, slik den kraftfulle, angstpregede a-moll-sonaten, K.310, viser. I skarp kontrast gir han nåde og fatning til de kontemplative langsomme satsene og livlig skøyeraktighet til de strålende partiene i alle sonatene på denne innspillingen. Jeg har alltid tenkt at herligheten i Mozarts musikk kommer av å bli fremført og nytt, av å bli følt, ikke studert. Jeg håper virkelig du vil like å lytte til disse sonatene sammen med meg!» [Virginia Black]