Nathan Davis - Earthworks

Fakta Se deg rundt der du befinner deg akkurat nå - ja, nå. Leilighet, hus, T-banevogn, verksted, kontor, hvor som helst. Tenk deg nå dette stedet, med alle sine materielle elementer og bestanddeler, sammenvevd slik de er, som levende, med et sirkulasjonssystem og en puls. Med et indre liv, et minne, erfaringer og en historie å fortelle om seg selv. Lytt nå. Nathan Davis' Earthworks er et unikt akusmatisk verk, et konseptuelt og musikalsk barn på 40 minutter av landart, miljøaktivisme og musique concrète, der komponisten orkestrerer klangresultatet av utvinning, bearbeiding og bruk av vanlige kommersielle materialer i vår samtids bygde miljø. Det er et lydteppe av boring, fracking, røring, slamring, skraping, sprekking, poppende lyder og hamring, med den lyse tråden av én svært intim menneskestemme vevd gjennom. Denne spesielle utgaven av Earthworks, opprinnelig laget som en lydinstallasjon for utstillingen «Planetary Home Improvement: From Just-in-time to Geological Time», er immersiv i sin natur - både en innspilling og en opplevelse for hele kroppen, urgammel og postindustriell. Davis samlet feltopptak av råmaterialene og skapte et flerkanals lydmiljø ved å bruke selve materialene som høyttalere, resonanskasser og resonatorer. Det er musique concrète komponert gjennom en stor byggevarekjede, og effekten den hadde på meg var mystisk - fengslende og til og med drømmende. Noen ganger så jeg for meg Morton Feldman som gikk gjennom de enorme bakgangene i en Home Depot - den «moderne steinbruddet» som dette verket er hentet fra - med et Earthworks-lignende lydspor som løp gjennom hans himmelske hode. Når jeg opplever Davis' arbeid, finner jeg ofte at han i tillegg til å komponere i tradisjonell forstand også lokker frem og trollbinder, ofte i naturen, og ofte med de mest grunnleggende elementene - mineraler, metaller, stein, vann, luft. Mye av kraften i Earthworks springer ut av det utstillingskunstnerne beskriver som «å kollapse det gamle og det øyeblikkelige». Earthworks krever av sitt publikum nøye oppmerksomhet og innstilling til elementene det springer ut av. Jeg forstår fullt ut at det finnes konseptuell raffinement og teknologisk mestring i verk som dette - det er eksperimentell musikk for voksne - men jeg tror jeg ville gjort Earthworks en bjørnetjeneste ved å overintellektualisere gledene som ligger i det. Med dette mener jeg at det er noe barnslig ved verket. I hvert fall er dette minst én av reaksjonene det vekket i meg. Jeg opplever disse «livløse» materialene både snakke seg imellom og tale til meg. Når Sylvia Milo begynner stykket ved å messe navnene på disse orkesterinstrumentene - Galvanisert stålplate. Skumisolasjon. Polykarbonatpanel... - hver etterfulgt av lyden av dens karakteristiske stemme, blir jeg ført tilbake til min tidlige lytting til Peter og ulven, da jeg første gang hørte Boris Karloff introdusere rollebesetningen i eventyret gjennom deres instrumentale stemmer. Som perkusjonist har Davis en dyp innstilling til materialer og deres klangegenskaper. Men det finnes også ikke-materielle aspekter innvevd her. I dette tilfellet verkets politiske kontekst: det er en respons på industriell plyndring av planeten. Opplevelsen av å lytte til at disse materialene taler, å høre deres pust og pulser, fører oss nærmere en forståelse av dette, og til et forhold preget av bevissthet og gjensidighet til Jorden, hvis kropp vi river fra hverandre for å få ly eller bekvemmelighet, og hvis rikdommer vi voldsomt omdanner til materiale til bruk. Helt siden fortellingen om Adam og Eva som ble drevet ut av Edens hage, og sikkert lenge før, har vår menneskelige fremmedgjøring fra naturen vært kilden til eksistensiell sorg. En del av oppgaven for poeter, kunstnere, filosofer, filmskapere og musikere er å gjenopprette oss til denne edeniske tilstanden, der vi igjen lever i fredelig harmoni med Jorden og dens elementer.