Neue Vocalsolisten Stuttgart - Tempi Agitati (CD)

Fakta Den 6. april 1327 fikk en 22 år gammel italiensk poet ved navn Francesco Petrarca øye på en ung kvinne, Laura, i en kirke i Avignon. Han skrev senere at «levende gnister strømmet fra to vakre øyne». Gnistene satte Petrarca i brann, og han brukte resten av sin strålende karriere på å forholde seg til dem. På 1500-tallet utviklet Adrian Willaert og Cipriano de Rore madrigalen, og de tok Petrarcas pinefulle bilder som en rettferdiggjørelse for å bryte reglene som hadde styrt musikere helt siden før notert musikk tok form. Disse levende gnistene har hoppet over ytterligere syv århundrer og inspirert Katharina Rosenberger. Hennes tempi agitati bygger inn Petrarcas tekster (særlig fragmenter fra hans «Ascent of Mount Ventoso») og Willaerts og Rores sonettsettinger i sine egne reaksjoner på dette materialet. Under live-fremføringer jobber Rosenberger sammen med regissør Ludger Engels for å plassere medlemmene av ensemblet, Neue Vocalsolisten, rundt i klangrommet; de beveger seg raskt rundt på hele stedet og gir dermed liv til Petrarcas «vive faville». En lydinnspilling mangler den visuelle dimensjonen som er avgjørende for Rosenbergers konsept, men den lar lytteren fordype seg mye nærmere i den rike klangveven hennes, mens hun setter Petrarcas poesi fra 1300-tallet og madrigalene fra 1500-tallet i dialog med sine utvidede vokalteknikker. Noen ganger smelter sangerne sammen til hele polyfone sekvenser før de vender tilbake til de utvidede vokalteknikkene de kom fra. Og til slutt dukker madrigalen selv opp, nå intakt. Rosenberger etterligner dermed Petrarcas kamp for å gi sammenhengende form til sine reaksjoner på Lauras blikk. Disse levende gnistene har faktisk satt tusenvis i brann: Lauras blikk drev Petrarca til høyder av formell fullkommenhet i sonettene hans, og det fikk madrigalistene til å forestille seg klangverdener langt utover de stilistiske prinsippene de hadde arvet.