Nighttime - Keeper Is The Heart (LP)

Fakta Eva Louise Goodmans Nighttime-prosjekt plasserer seg på et musikalsk tre plantet på De britiske øyene, nærmere bestemt på grenen av folk som lener seg mot 60-tallsrock. Omgivelsene hennes i delstaten New York ligger ikke langt fra det bildet. Med dempet perkusjon, svevende mellotron og en sang som minner om Bleecker & MacDougal en heftig lørdagsettermiddag, sitter hennes nye album Keeper Is The Heart dypt i essensen hos musikere som Vashti Bunyan, Sibylle Baier og Pentangle. Tiårene brytes ned til en lyd som er grundig og merkelig moderne. Gjennom årene med Mutual Benefit ble Goodman forelsket i livet på veien og den kollektive energien i et band. På dette tredje Nighttime-albumet kanaliserer hun erfaringene inn i sin egen musikk. Den kreative reisen fra låtskriving til innspilling og miksing førte henne dypere inn i en følelse av seg selv, samtidig som lyden utvidet seg. Underveis la hun lo-fi-røttene bak seg og utfordret seg selv til å oppnå samme nærhet med en større produksjon. Som de fleste selvfunnsreiser startet denne med forflytning. I oktober 2019 bestemte Goodman seg for å spille inn albumet alene, mens hun passet katten i en tom leilighet i Brooklyn som tilhørte en venn. Heller enn å spille inn ble hun dratt mot den tilgrodde hagen, der hun tilbrakte dagene med å lytte til musikk og lese gamle dagbøker. Charlie Megira, The Incredible String Band og Roy Montgomery ga albumet sin ånd, og hun innså at en ny, mer kollektiv tilnærming ville være nødvendig for å gi låtene liv. I mars 2021, etter et pandemiår fordypet i lydeksperimentering og skriving, gikk hun inn i innspillingsingeniør Rick Spataros studio i delstaten New York (Florist). Sammen kastet Spataro og Goodman seg over arbeidet med albumet og spilte inn én sang per dag, og lot gnisten og spenningen i spontaniteten lede an. «Jeg har alltid vært fascinert av ‘automatiske’ kunstformer», sier Goodman, «der ting skapes intuitivt og uten forhåndstanker, fra underbevisstheten.» I dette lyset jobbet de uten forbehold, de presset seg gjennom tyngden i sanger skrevet år tidligere med samme energi som sanger som ennå ikke var ferdig utviklet. Ved å ta sjanser og improvisere ønsket de å fjerne prettenhet og unngå perfeksjonisme for enhver pris.