Nikolai Medtner - Complete Songs

Fakta Et av de viktigste vokalprosjektene de siste årene: Nikolai Medtners samlede sanger på 5 CDer, fremført av Ekaterina Levental og Frank Peters. Nikolai Medtner ble født i Moskva i 1880. Etter pianotimer hos moren begynte han ved Moskva-konservatoriet, der han fikk undervisning av Pavel Pabst og Sergej Taneev. Han vant den prestisjefylte Anton Rubinstein-prisen da han var 20 år. Som yngre samtidige av Skrjabin og Rachmaninov var han ment for en strålende pianistkarriere, men valgte å konsentrere seg om komponering. I 1936 slo han seg ned i London, der han resten av livet underviste og komponerte fram til 1951. Medtners stil har røtter i 1800-tallet, er fullblods romantisk og har et svært personlig harmonisk og melodisk språk, ofte komplekst og tett, men gripende vakkert. Vokalverkene hans forener intrikate klaverakkompagnementer med uttrykksfulle melodier og poetiske tekster, ofte av Goethe, Pusjkin eller Tjutsjev. Ekaterina Levental er født i Usbekistan. Hun slo seg ned i Nederland, der hun studerte ved Konservatoriet i Haag. Hun begynte en vellykket karriere som sangerinne, dramatiker og teaterprodusent. Pianisten Frank Peters er en høyt respektert nederlandsk pianist, både som solist og som kammermusikkpartner. Han er en utrettelig talsmann for Medtners klaververk. «Leventals myke høye toner er virkelig utsøkte, og hun kan gjøre ting med stemmen som få moderne sangere makter, for eksempel å tappe stemmen for vibrato for uttrykkets skyld. Alt tatt i betraktning er hun en virtuos vokalist av den gamle skolen, og slike artister er svært sjeldne i dag ... «Vi er svært heldige som har en pianist som Peters, som fullt ut forstår denne dikotomien, som pianist på dette albumet.» (Artmusiclounge.com). «Levental har en mørk, rik stemme, men hennes rene tone blir aldri belastet av for mye vibrato ... Hun kunne ikke ønske seg en mer lydhør partner enn Peters, som viser en forbløffende lett berøring og et uhyggelig øre for detaljer.» Fanfare (Volume 1, 96056). «Frasering er så perfekt, linjefølelsen så skarp, rubatoen så naturlig klingende, at dette virker som den eneste måten å synge dem på ... denne klarheten skyldes renheten i Leventals stemme, som hun bruker med sikker intonasjon og minimalt vibrato, samt med et utsøkt (men alltid kontrollert) spill med klangfarge ... Dette er en stor utgivelse.» Fanfare (Volume 2, 96061).