Molly Nilsson - Un-American Activities

Fakta Un-American Activities er det 11. studioalbumet til Molly Nilsson. Det ble skrevet og innspilt helt på stedet i California, i det tidligere hjemmet til forfatteren, poeten og tidlig motstander av den nasjonalsosialistiske regimet i Tyskland på 1930-tallet, Lion Feuchtwanger, og hans kone Marta. Albumet er eksperimentelt, blander sjangere og har over alt Nilssons umiddelbart gjenkjennelige melodiske dyktighet og empati. Det fortsetter låtskriverens utforskning av makt, frihet, undertrykkelse og dens motkraft, en kjærlighet som ikke kan holdes tilbake. Etter å ha tatt imot et kunstneropphold som en del av Villa Aurora-programmet begynte Nilsson å lage et nytt album fra grunnen av i et nytt miljø. Hun fikk frihet, rom og tid til å utfordre sin egen praksis og ta musikken inn på nytt territorium. Resultatet, Un-American Activities, er et kjærlighetsbrev både til kunstneren som var blant de aller første som ble erklært som «statens fiende» av nazistene, og til den evige kampen han kjempet og menneskeånden som preger Nilssons beste arbeid. Det er også et tveegget giftbrev: en kritikk av de nye undertrykkelsesformene i hennes midlertidige adoptivland USA, men også en erkjennelse av løftet landet alltid gir, men aldri innfrir. Sammen med den nye bruken av farger og fotografi i albumets kunst finnes det mange nye teknikker, sjangre og klangfarger, nye for Molly Nilssons musikk, 16 år inn i karrieren. På «Jackboots Return» finner vi et iskaldt New Beat-spor som tar direkte opp situasjonen i Tyskland og det oppblomstrende nazi-tilknyttede AfD. Sangen stiller spørsmålet: hvilken tidsramme snakker vi om? Er dette 30-tallet, eller et sted mye nærmere hjemme? Beaten tas opp igjen på «The Communist Party», Nilssons dypeste bukk til house-musikken, som minner om rave-pionerene tidlig på 90-tallet, belgisk musikk fra 80-tallet og Madonna i Vogue-perioden. Tekstene her er direkte sitater fra det antikommunistiske heftet 100 Things You Should Know About Communism in the U.S.A. fra McCarthy-tiden. «The Beauty Of The Duty» gjør med bankende electro det Nilssons forrige album Extreme gjorde med metal: å innlemme det i Molly Nilssons estetikk. Det er tøft. Mens Un-American Activities viser Nilsson som eksperimenterer og skaper instinktiv musikk etter prinsippet «første tanke er beste tanke», finnes det fortsatt «klassiske» Molly-øyeblikk spredt rikelig utover. «Excalibur» føles som den gamle Molly, med et helt fantastisk refreng dynet inn i fuzz og håp. «Red Telephone» er vidøyd, drysset med reverb og chorus-effekter, forvrengt med svevende melodi, et hjerteknusende spor som løfter kroppen mot himmelen med hver bølge. Glitrende digitale toner flyter gjennom albumet og gir en Y2K-eterisk stemning til Nilssons dristige referanse til stjerne- og stripe-flagget i «Wetcheeks». Albumets fremste høydepunkt er likevel kanskje «Palestine (Somewhere Over The Rainbow)», som er gjennomsyret av empati og solidaritet. Ved å referere til den klassiske sangen fra The Wizard Of Oz, skrevet av en sosialist, snakker den direkte til tradisjonen med å kjempe mot undertrykkelse med et fullt hjerte av håp.