Paul Chain - Dies Irae

Fakta Det finnes partier med kjent gitarspill, og i tillegg den vanlige hammondorgelen, men metal- og rockefans bør likevel vite at dette i hovedsak er en elektronisk/industriell utgivelse. Stemningen på albumet veksler mellom klagesang og gal angst. Særlig «Prescence Of The Soul's Forest» er helt urolig, og det er Sandra Silvers vokal som gjør størst inntrykk. Det finnes ingen tekster på dette albumet. Vokalutbruddene er rene tilfeldige fonetiske lyder uten mening, og de skaper i stedet den forvirrede atmosfæren i sporet. Paul Chain dukker selv opp med vokal i sjeldne tilfeller. Men det er i hovedsak et album med kvinnelig vokalist i front. På den annen side er noen av de andre låtene faktisk ganske vakre, for eksempel den avslappede akustiske gitarspillingen på «The Hope». På sett og vis kan man si at «Dies Irae» dekker alle sider av krigen, også de få gode. Dette er en CD som kanskje bare er en kopp te for filosofer eller musikkelskere. Den er svært spesiell og tar aldri hensyn til å være lett for ørene.