Pietro Locatto - Evocaciones (CD)

Fakta Dette programmet springer ut av ønsket om å dykke ned i en rekke korte, idiomatiske musikalske former som kan «evocar» de uttrykksfulle nyansene hos hovedskikkelsene i den spanske nasjonalskolen, som utviklet seg mellom 1800- og 1900-tallet. Celloens dype klang og gitarens lyse toner smelter perfekt sammen i dette repertoaret for å minne om smaken, den kulturelle verdenen og den uttrykksfulle ånden som ga det opphav, og som ligger til grunn for fortellingene og vevnadene til hovedpersonene på hver side. De første pionerene innen denne iberiske impresjonismen var de berømte pianistene og komponistene Isaac Albéniz (1860–1909) og Enrique Granados (1897–1966). Begge var catalanere og talsmenn for en nasjonal musikk filtrert gjennom et mer europeisk blikk, født av deres opphold i Paris og den rike kulturelle gjæringen i Barcelona på den tiden. Gjennom sine pianoer klarer begge å gjengi et Spania sett utenfra. De populære pianostykkene (eller stykkene for stemme og piano, som i Elegia Eterna) som er samlet her, fremkaller farger og lyder som går utover instrumentet; de minner om danser, folkeviser, nattlige stemninger, cante jondo og selve gitarens stemme, i en slik grad at de følgende livlige transkripsjonene av gitarister som Tárrega, Llobet og Segovia ga opphav til den utbredte, falske oppfatningen at disse stykkene opprinnelig var skrevet for gitar. Gitaren framstår derfor som det ideelle instrumentet for dette repertoaret helt fra unnfangelsen av, men cellooens uttrykksmessige intensitet gifter seg ikke bare perfekt med tonen fra de seks strengene, den synes også å gi sangen en flyt, en rikdom og en fortellende intensitet som ingen transkripsjon for solo gitar noensinne fullt ut kunne bære.