Plosivs - Yell At Cloud

Fakta Over fire års arbeid er Yell At Cloud oppfølgeren til Plosivs' kritikerroste debut (RollingStone.Biz kalte den «best new release of the week» i 2021). Hvorfor har det gått så lang tid mellom utgivelsene, spør du?

I november 2020 ble bandet invitert til å være de første forsøkskaninene i No Fun Club-innspillingsstudioet i Winnipeg, Canada, og døpe den helt nye studioet. Bandet skulle bo og spille inn i studioet og være fullt oppslukt av tilblivelsen av den nye platen. Det var fortsatt under COVID-nedstengningene og de første stadiene av gjenåpnet internasjonal reise. Produsent, lydingeniør og studiodesigner Mike Bridavsky (Deerhoof, Magnolia Electric Co., The Cowboys, Durand Jones & The Indications, Half Japanese, The Residents) tok imot oss med åpne armer og styrte lydbordet. Dessverre kom det en massiv arktisk storm (selv etter Winnipeg-standard). Anlegget var uten strøm de første fem dagene. Med generatorer som gikk på diesel og varme fra sauetalg, måtte bandet nøye seg med så lite strøm som mulig. Det meste av det du hører på Yell At Cloud ble spilt inn i mørket eller ved lys fra stearinlys, i temperaturer under frysepunktet. Det var ikke så romantisk som det høres ut. På grunn av Canadas regler for utenlandske reisende under pandemien måtte vi kjempe oss gjennom snøstormen til fots én gang om dagen, til en klinikk en mil unna, der vi måtte få tatt prøver fra nesen, mellom tærne og i lysken for å testes for COVID, slik at vi kunne få bli i landet i ytterligere 24 timer. Tenk deg et band som prøver å lage en plate i John Carpenters The Thing. Dette hadde stor innvirkning på materialet og måten det ble tatt opp på båndet. Til slutt ble innspillingen så intens at bandmedlemmene ikke lenger klarte å holde fokus til ende, og de bestemte seg for å reise hjem og fullføre platen senere. Månedene ble til år. Trommeslager Atom Willard var nå fullt medlem av Alkaline Trio. Gitarist John Reis konsentrerte seg om Hot Snakes og sine soloinnspillinger og konserter med Swami John Reis. Vokalist og gitarist Rob Crow fortsatte med Pinback og et mylder av prosjekter, både musikalske og visuelle. Bassist Jordan Clark tok opp kontakten med bandet sitt The Frights og begynte å turnere og spille inn med dem igjen. Det ble virvlet opp en så enorm følelsesmessig støvsky under innspillingen av Yell At Cloud at det tok fire år før den la seg. Til slutt gikk Ben Moore (som spilte inn og miksa bandets debut) inn og miksa Yell At Cloud. For å skape sømløs kontinuitet med de opprinnelige sporene miksa Ben de fleste av filene i mørket, med skjermens lysstyrke skrudd ned til laveste nivå. Resultatet er et klaustrofobisk album som leter etter en oase innenfor. Fra vaklende dissonans til løftende harmoniske møtepunkter er Yell At Cloud et skarpt, svart-hvitt brudd med debuten.