Ricardo Richaid - Travesseiro Feliz (CD)

Fakta På debutalbumet Travesseiro Feliz (Happy Pillow) blander Rio de Janeiro-artisten Ricardo Richaid sin tropiske bakgrunn med kjærligheten til psykedelisk musikk, jazz og rock. Han henter også inspirasjon fra en rekke av Brasils store navn – Caetano Veloso, Arthur Verocai, Ivan Lins, Joyce, Hermeto Pascoal, Marcos Valle og Azymuth (for å nevne noen) – som han har jobbet med som tekniker, assistent og produsent i Rios tidligere RCA-studio, Cia dos Tecnicos. Sterkt påvirket av den legendariske tropicália-bevegelsen i Brasil, er Richaid også barnebarn av den brasilianske skuespilleren, sangeren og Disney-stjernen Aurora Miranda (Carmen Mirandas yngre søster). Richaid beskriver lyden sin som «Industrial Tropicalism», og musikken hans er utvilsomt et produkt av omgivelsene: varm, dunkel og vakker, men også preget av stemningen i hjemlandet, der han sørger over den politiske, økonomiske og økologiske krisen. De uvanlige taktartene og den solrike jazz-folk-estetikken som møter post-punk, er utstyrt med Richaids studiokunnskap. Travisseiro Feliz har kjente navn fra hele Rios musikkscene, blant dem perkusjonssensasjonen Marcos Suzano (Gilberto Gil), den eksperimentelle popartisten Ana Frango Eletrico og vokalisten og multiinstrumentalisten Jose Ibarra (Milton Nascimentos turnéband). På mellomspillet «Formigas» hører du også noen vers der Ricardo synger sammen med sin sju år gamle datter, Nina. Med tropicália-fakkelen videre er åpningssporet «Maracas Enterprise/Frio da manhã» en todelt reise gjennom Richaids lydunivers, der sammenflettede horn, kortorgel-gitar og forvrengte synthstøt møtes. Et godt eksempel på Richaids industrielle tropicalisme er «Largado Nu», som blander myk akustisk gitar og fløyter med hardere synther og elektriske gitarer, mens «O Velho Cai» er vakker jazzpreget folk med fretless bass og saksofon som svever rundt vokalharmoniene til Richaid og Liza Machado. Ricardo vokste opp hos bestemoren Aurora Miranda til han var sytten år (hun medvirket i Walt Disneys film The Three Caballeros og er den første mennesken som kysset Donald Duck). Han hørte faren spille kromatiske skalaer og bossa nova-melodier på saksofon, moren spille brasiliansk klassisk piano, eller den punkrock-inspirerte broren slå løs på trommene. Denne eklektiske musikalske oppveksten førte til at den tenårige Ricardo lærte håndverket som bassist i et kortlivet hardrockband, som ble oppløst da Ricardo begynte å grave dypere. Ved siden av å ha produsert noen av sine musikalske helter i Brasil, har Richaid spilt i band som Mara Rúbia og nitú, fra Rios undergrunnsscener for eksperimentell psykedelia og jazz.