Robert Schumann - Novelletten Op. 21 Nachtstucke Op.

Fakta Når critics i Fanfare har anmeldt tidligere innspillinger av Schumanns pianomusikk spilt av Constantino Catena, har de pekt på den italienske pianistens gode forståelse for komponistens unike klangverden, dens særegne nyanser og eigenarter. «Catenas spill er en presis balanse mellom flyt og markerthet» (Davidsbündlertänze); «han spiller med fin klang og god følsomhet» (Fantaisie). For denne nye innspillingen, gjort på et Yamaha CFX-instrument i mai 2024, har han valgt to sykluser som er relativt lite spilt i Schumanns pianoproduksjon. Hans landsmann Dino Ciani gjorde en kjent innspilling av Novelletten op. 21 allerede på 60-tallet, men åttedelen har aldri fått samme oppmerksomhet som verk som Fantaisie eller Kreisleriana. Likevel rommer den komponistens inspirasjon i full flyt. Schumann skrev til Clara tidlig i 1838: «I løpet av de siste tre ukene har jeg komponert en utrolig mengde musikk: morsomme ting, Egmont-historier, familiescener med fedre, et bryllup.» Tro mot tittelen forteller hver Novellette en historie i miniatyr, rik på det poetiske skillet mellom den heroiske Florestan og den drømmende Eusebius, som Schumann brukte til å forme sitt eget kunstneriske temperament. De danner også en tilfredsstillende, progressiv rekke som kulminerer i syklusens lengste og mest komplekse verk, som veksler mellom dans og stormende bevegelse mot en stor apoteose. Som en kontrast er kvartetten Nachtstücke op. 23 en mer innadvendt syklus, preget av en besettelsens ånd som kommer til uttrykk i pianosatsen med større alvor og mindre blomstring og overflod. Syklusen ble trolig unnfanget etter broren Eduards død; nr. 1 beskriver et likfølge som passerer og forsvinner ut av syne. På Brilliant Classics har Catena gjort premiereinnspillinger av pianomusikken til Ermanno Wolf-Ferrari, gjenoppdaget i Staatsbibliothek i München og redigert av ham for Edizioni Curci, samt all kammermusikk med piano av samme komponist. Også for Brilliant Classics innspilte han Franco Margolas dobbeltkonsert for fiolin, piano og orkester. «Catenas tekniske ferdigheter er forbløffende. Det samlede spekteret av dynamikk, klang og uttrykk er utmerket, og man hører at han alltid har kontroll over stykkets retning. Han er en formidabel kunstner» (Philip Borg-Wheeler, Fanfare).- Novelletten op. 21, komponert av Robert Schumann i 1838, er et sett med åtte karakterstykker for solopiano. Schumann (1810–1856) fortalte sin venn og lærer Heinrich Dorn at denne musikken bare kunne forstås i lys av Clara Wieck og kampene han kjempet for deres kjærlighet. Verkene speiler Schumanns litterære og fantasirike tilbøyeligheter, og tittelen antyder «små noveller» eller fortellinger, der musikken knyttes til litteraturens narrative kvaliteter. Skrevet i en svært skapende periode av livet hans, er stykkene preget av skiftende stemninger og temaer, som ofte veksler mellom lidenskapelige, lyriske og lunefulle uttrykk.- Hvert stykke i settet har sitt eget tydelige preg samtidig som det deler tematiske forbindelser. Novelletten viser Schumanns mestring av pianosatsen, med intrikate teksturer, rytmisk livskraft og uttrykksfulle melodier. Innenfor hvert stykke finnes et samspill mellom kontrasterende partier, ofte markert av plutselige skifter i tempo og dynamikk, noe som speiler Schumanns fascinasjon for dualitet og kontrast, muligens inspirert av hans alter egoer Florestan og Eusebius, som representerer hans ildfulle og innadvendte sider.- Også med på innspillingen er Nachtstücke op. 23, som Schumann komponerte i mars 1839. De bygger på litterære verk av E.T.A. Hoffmann.- Costantino Catena studerte piano under Luigi D'Ascoli og fortsatte deretter med spesialisering hos Konstantin Bogino, Boris Bechterev, Bruno Mezzena og Aldo Ciccolini. Han er for tiden pianolærer ved Salerno musikkonservatorium og har også grader i filosofi og psykologi. Ros for hans tidligere CD-er: «En pianist i hvem sangkunsten på tangentene skinner fremst, med fraseringsgrep som viser hans fine musikalske intelligens» (Carlo Vitali, Amadeus), «Catenas tekniske ferdigheter er forbløffende. Det samlede spekteret av dynamikk, klang og uttrykk er utmerket, og man hører at han alltid har kontroll over stykkets retning. Han er en formidabel kunstner» (Philip Borg-Wheeler, Fanfare Magazine).