Rocco Carbonara - Osvaldo Coluccino: Diade (Various Artists) (CD)

Fakta Dualitet som essens Fylden i et nesten tomt rom, der bare to tilstedeværelser destillerer hver sin adskilte essens; fullstendigheten i bare to subjekter som representerer alle de andre; bevisstheten om å underordne seg magnetismen fra det fratrukne og det manglende; konsistensen i stillhet, ubevegelighet og tidløshet; den grunnleggende verdien av det annerledes. Hver av tittlene på disse duettene, alle bestående av ett enkelt ord, bærer semantiske potensialer som ligger i dualitet, en motsetning som løses i idealet om å gjenskape dualismen til enhet. Ali (Vinger), tilsvarende lateralitet som dualitet, som deler seg i to og likevel holder sammen i lik grad; Diade (Dyade), par, dualitet, og i biologien kromosomet i kjønnsceller dannet av to homologe kromatider forent, mors og fars; Talea (Stikling), i botanikken et liv som fødes gjennom et annet som lemlester og podes seg selv inn; Appulso (Nærming), i astronomien en stjernes tilsynelatende nærming til en planet, slik at stjernen synes å berøre den; Giano (Janus), guden med to ansikter, som kan se de to enhetene fremtid og fortid, men ikke nåtiden, har ansvaret for terskler og passasjer og preger alle begynnelser; Specchio (Speil), den reflekterende «andre», i den gjensidige sammenligningen av hvert par eller duo; Cenere (Aske), materie som omfatter den opprinnelige fylden, skinnet av det den var, og dens oppløsning, emblemet for den usynligheten som kommer; Gemina (Tvilling), det som er dobbelt, et adjektiv bøyd her i hunkjønn på italiensk, som lar tolkningen stå åpen (dobbelt musikalsk uttrykk? en dobbel forening av utøvere?...), og i genetikken det «bivalente paret» av kromosomer, som smelter sammen og deretter skilles; Stati (Tilstander), i tillegg til å være et substantiv, ordet som på italiensk i en av sine betydninger er knyttet til statikk, fra latin status, «det som står stille», er også et perfektum partisipp som får subjektene til å eksistere samtidig, for slik de er nå og for det de har «vært», «stati» (med tanke på dette stykket, delt i tre deler, i rekkefølgen stasis–bevegelse–stasis: «Du alene visste at bevegelse ikke er forskjellig fra stasis.» Eugenio Montale, fra Satura); Stigma (Stigma), eksplisitt preg av en implisitt eier av det, men også, i botanikken, den delen av stempelet som er bestemt til å ta imot og spire; Etra (Luft), en slags luft som her gjør fysisk vind og metafysisk vind samtidig til stede, og som blandes i en hjemsøkt virvel... Osvaldo Coluccino