Serge Blenner - La Vogue (LP)

Fakta LP-versjon. Bureau B presenterer en nyutgivelse av Serge Blenners La Vogue, opprinnelig utgitt i 1980. Musikk for den apokalyptiske Deutschland-stemningen på åttitallet. Da Serge Blenner forlot sitt hjemland Frankrike for Hamburg i Vest-Tyskland, kunne verken han eller noen andre ha gjettet at han utilsiktet ville komponere lydsporet til den kalde krigen. Men hans mørke, monotone synthesizeralbum La Vogue viste seg å være nettopp det. Blenner ble født i 1955 i Alsace, den østligste regionen i Frankrike. Han studerte komposisjon og harmonilære ved Conservatoire de Mulhouse. Han elsket å lytte til elektronisk musikk fra Berlinskolen: Klaus Schulze, Tangerine Dream, Ash Ra Tempel/Manuel Göttsching, som han ble kjent med da de spilte i alsassiske kirker og kapeller. Blenner, den bekjente, hadde sett nok til å forstå at tiden var inne for å flytte til Tyskland, dit denne musikken kom fra. Det var 1975. Snart begynte han selv å eksperimentere med elektronisk musikk, gikk over til liveopptredener i 1978 og slo seg til slutt ned i Hamburg i 1979. Et av periodens viktigste elektroniske musikkselskaper, Sky Records, hadde base i Hamburg. Innen seks måneder hadde Blenner spilt inn sporene som skulle bli La Vogue og sendt dem til Sky Records. Avtalen var i havn, og La Vogue ble offisielt utgitt før året var over. Plata ble en klar suksess, og noen spor kom til og med på radio, avgjørende nok på tidspunkter av døgnet da mange lyttere var på. Det lengste sporet på La Vogue, nesten ni minutter, er en sjeldenhet i Blenners produksjon og langt utenfor hans vanlige lengde på tre til fem minutter. La Vogue er et album i to halvdeler. I de fire første sporene later Blenner fortsatt til å lete etter sin egen stil, og starter med den minimalistiske, snarere dystre fanfaren «Phrase I», bygget rundt ett enkelt melodisk mønster. Deretter kommer den nesten poppete, harmonisk rike «Phrase II», etterfulgt av den sfæriske «Phrase III» og den krystallklare, klingende «Phrase IV». Mens de fire første kuttene bare er knyttet sammen av sin heterogenitet, henger spor fem til åtte tydelig sammen. Sammen representerer de et iskaldt, truende lydspor som passer til den apokalyptiske stemningen som lå over begynnelsen av 1980-tallet, særlig i Vest-Tyskland. Med angsten under den kalde krigen på sitt høyeste trodde mange at et sovjetisk atomangrep var nært forestående.