Soloriens Native Unity Quartet / Marshall Allen - Aerials and Antennas (LP)

Fakta Denne første vinylutgivelsen fra en sporadisk aktiv gruppe, som fortsatt eksisterer og opprinnelig ble satt sammen i 1993 under navnet Cinema Soloriens av filmskaper og musiker James Harrar, for å spille til filmene hans. Besetningen består vanligvis av den legendariske Sun Ra-altsaksofonisten og nåværende Arkestra-leder Marshall Allen sammen med Harrar (som også er kjent for arbeidet sitt med Arthur Doyle og Daevid Allen), pluss hvem andre som måtte bli med. Til denne innspillingen, gjort i Nashville tilbake i 2016, ble kvartetten fullført av to lite dokumenterte musikere fra undergrunnen i Atlanta: jazzperkussionisten Kenito Murray og bassisten Maxwell Boecker, som er orientert mot ny musikk. Sammen spinner kvartetten ut to lange sidesluk med flekkete, generisk FLYT. Musikken den likner mest (om du virkelig trenger en sjanger å henge den på) er trolig jazz. Blandingen av elektronikk og rør minner definitivt om forvrengte partier på mange privattrykte improvisasjons-LP-er fra tidlig på 70-tallet, selv om de fleste av dem endte opp med å forfalle til funky trafikkaos. Hvor som helst på Aerials and Antennas begynner musikken å gjøre noe som kan beskrives som «simrende», og ting blir raskt merkelige. Et horn letter mot Saturn, en stemme begynner å mumle som om småpengene bare var én bønn unna, eller elektronikken dukker opp fra gjemmestedet sitt for å starte fremmede samtaler. Jeg er ikke sikker på om det ble vist en film sammen med dette, men effekten er filmatisk. Det foregår et stort og klumpete lysshow i hodet mitt hele tiden det spilles, uten å bestemme seg for hvilken retning den dristige bevegelsen går, men hele tiden på jakt etter en utgang som ellers er skjult av virkelighetens dove flater. Godt jobbet. Aerials and Antennas er en herlig berusende lytteopplevelse, like mystisk i sine motiver som den andre Charlie Nothing-LP-en. Og hva i all verden handlet den om?