Sonic Youth - Hold That Tiger

Fakta I oktober 1987, fire måneder etter utgivelsen av den anmelderoste LP-en Sister, viste Sonic Youth frem sitt nyeste arbeid i et skarpt sett på Cabaret Metro i Chicago. Konserten ble innledet av Big Blacks Steve Albini (som på den tiden var utestengt fra lokalet) og senere utgitt som en semi-offisiell bootleg under tittelen «Hold That Tiger» på forfatteren og provokatøren Byron Coleys label Goofin', som med vilje ertet Geffen (år senere skulle bandet bruke dette pseudonymet for sitt eget label). Hold That Tigers gode rykte blant Sonic Youth-fansen er velfortjent. Det er ikke langt fra sannheten å si at albumet for de første releasene fra SY er det samme som It's Alive er for de tre første Ramones-LP-ene: et vilt og frigjørende offentlig øyeblikksbilde av et band i en blomstrende storhetstid. HTT er nettopp lyden av en gruppe på toppen av sin kunnskap, med nye sanger ved siden av noen eldre, med den typen ville, befriende entusiasme som er vanlig på rock 'n' rolls mest hyllede liveplater. Uten at det tar noe fra Sister, som utvilsomt er et av indierockens første ekte mesterverk, er det rimelig at mange fans foretrekker livevariantene på Hold That Tiger framfor studioversjonene. På HTT er Sonic Youth en kantete, tordnende og selvsikker kraft, vekselvis mektig og meditativ. Sister og forgjengeren EVOL la til en luftig, drømmeaktig stemning i bandets voldsomme doom-drag, en stilistisk utvikling som ser ut til å krystallisere seg på HTT. Gjennom hele albumet gir Kim Gordons seige, overdådige bass og Steve Shelleys drivende, tromme-tunge perkusjon grunnrytmen for Thurston Moore og Lee Ranaldos voldsomme støyangrep med gitarskrik. Allerede i 1987 formulerte bandet selvsikkert sitt doble språk av punk-noir-dissonans og overjordisk, psykedelisk lydkalligrafi, og bøyde den kantete, gatebaserte råheten til ballongdyr av fantastiske og vakre sanger. Dette sammenstøtet mellom prakt og kaos skulle bli et kjennetegn ved gruppens særegne alkymi og samtidig gi en mal for den post-SST-amerikanske undergrunnen som de var med på å skape og til slutt å nære. Hold That Tigers ekstranummer, fire sanger av bandets elskede Ramones, som Thurston senere treffende sammenlignet med «den perfekte desserten etter et solid måltid», minner om at Sonic Youth, som alle sanne punkere, aldri kunne motstå en god, rivende hymne som sender publikum hjem med ringende ører og hjerter på full fart. Denne nyutgivelsen, for første gang, kommer i utbrettbart cover. Mastret av Bob Weston fra de originale båndene. Innspilt av Aadam Jacobs. Lydreparasjon og redigering av Aaron Mullan.