Staatskapelle Weimar - Lanzelot (2CD)

Fakta Det finnes mesterverk i musikkhistorien som i en periode bare glemmes, før de gjenoppdages i en senere epoke som et speil av ens egne følsomheter. Grunnene til denne glemselen er mange – i tilfellet med Paul Dessaus eventyropera Lanzelot er de trolig tydelig politiske. Det henger også sammen med at Dessau (1894–1979), sønn av en jødisk tobakkshandler fra Hamburg, slo seg ned i den sovjetiske okkupasjonssonen etter eksil under andre verdenskrig, og levde til sin død som en politisk lojal, men også grundig dissident samtidige av DDR. To ganger satte han tekster av Brecht til musikk, inntil han i sin tredje opera vendte seg mot eventyret Der Drache av den sovjetiske forfatteren Jevgenij Schwarz, som dramatikeren Heiner Müller bearbeidet for ham sammen med Ginka Tscholakowa til librettoen til Lanzelot. Historien er så eksplosiv at originalen ble forbudt allerede under Stalin. Overraskende møtte stoffet ingen motstand fra DDR-myndighetene ved urpremieren på Statsoperaen i (Øst-)Berlin i desember 1969. Likevel var Dessaus musikk blant det mest moderne og provoserende som var tillatt i DDR på den tiden. Kravene til vokalensemblet, koret og orkesteret er enorme, en rikt utstyrt slagverksgruppe gir kraft, og komponisten har også lagt inn båndopptak som spilles inn i salen. Nowhere i verket finner Dessau en større variasjon av musikalske stiler: fra barokk concerto grosso og romantiske parodier til agitpropmusikk og moderne klangfarger trekker han ut alle registre. Med sine mange musikalske nivåer og sin appell til frihetens mot er Lanzelot DDRs motstykke til Bernd Alois Zimmermanns like ambisiøse totalteater Soldaten.