Strauss / Blumenthal / Vay - Piano Quartet / Piano Trio 2 (CD)

Fakta En radikalt systematisk logikk kom tidlig til uttrykk i Richard Strauss' musikk. Han unngikk instrumentalsjangrene, ble tiltrukket av tonedikt helt fra starten og arbeidet mot målet om å gjøre operaen til sitt hovedfokus. Likevel lå hans begynnelse i kammermusikken, noe denne utgivelsen viser med to eksempler i nye innspillinger. Pianotrioen nr. 2 er lengre enn forgjengeren og svært ambisiøs, både i tonalt register og i utførelse. De formelle normene (sonateform, sangform, scherzo og deretter en ny sonatesats) er ivaretatt med fullstendighet og eleganse. Pianotrioen hadde en lang tradisjon tilbake til Haydn, Mozart og Beethoven, men komponisten som satte standarden midt på 1800-tallet, er her særlig tydelig gjenkjennelig i en modellfunksjon: Mendelssohn. Det gikk bare rundt syv år mellom denne trioen og Strauss' eneste pianokvartett, men også i 1885 var han fortsatt en svært ung komponist. Kvartetten viser imponerende fremskritt i teknikk; nå kunne Strauss tydeligvis trekke på alle de komposisjonelle ressursene som da fantes, og de høyere virtuose kravene til instrumentalistene er også ganske tydelige. Strauss vakte størst oppmerksomhet med det store op. 13, som varer nesten førti minutter, et verk som til og med ga ham en pris fra Berliner Tonkünstlerverein.