The Fuzztones - Raw Heat: Real Sound of In Heat (LP)

Fakta Den virkelige lyden av «In Heat»: ansvarsfraskrivelsen på albumet sier «IKKE produsert av Shel Talmy» (The Who, Kinks). Den opprinnelige versjonen av albumet In Heat fra The Fuzztones, slik den var ment å høres ut. The Fuzztones har vært med i over 30 år som garage rock-revivalband. Selv om de opprinnelig kommer fra New York City, jobbet de mest i Europa, der deres retro-trash rock fra 60-tallet fylte radiobølgene fra Ungarn til Polen og Italia. Den originale In Heat ble utgitt i 1989, på toppen av garage-revivalen, da band som Chesterfield Kings, Lyres og Cynics var på moten. Ikke overraskende så musikkbransjen bort, men The Fuzztones fikk likevel, mot alle odds, en avtale med et stort plateselskap, RCA. Platepolitikk førte til at bandet havnet i et «ekte» studio med en «kjent» produsent, som tynnet ut den ustyrlige energien og den frekke holdningen deres. Til slutt ble den originale skiven en middelmådig affære, der mesteparten av røffheten var slipt bort, og den døde en trist og rask død i hendene på kritikere som aldri satte pris på bandets liveopptredener uansett. Med gjenoppblomstringen av garage rock i The Hives og The Strokes kan tiden være moden for at The Fuzztones får et nytt forsøk. Raw Heat setter derfor klokken tilbake til den tiden da garage rock konkurrerte med punk om å være den mest spennende musikkscenen på flere tiår. Produsert av grunnlegger, gitarist og vokalist Rudi Protrudi og Jordan Tarlow (Outta Place, Morlocks) får innspillingen nytt liv når «Heathen Set» brøler ut av høyttalerne. Låserekkefølgen er endret fra den originale innspillingen, slik at mer kraft kommer tidligere. Både det klassiske kirkeorgelet og de farlige gitarene er bedre kontrollert i miksen (originalt overdøvet orgelet alt annet). «Hurt On Hold» står fortsatt sterkt som bandets reelle sjanse på singel, mens «Me Tarzan, You Jane» med munnspillet i front er en nær andreplass. Den ekstra kraften fra bassen og de primitive trommene gir hele greia et virkelig løft, særlig på «Cheyenne Rider» og «You Must Be A Witch». Ikke rart at Ian Astbury fra The Cult var så hekta på disse gutta. Kanskje er den beste låten tittelsporet «In Heat»: «We'll I'm a big bad wolf, can't ya hear me howl». Gi guttene den æren de fortjener … og all berømmelsen!