Anna Tivel - Animal Poem

Fakta Spilt inn live i en sirkel med noen av mine kjæreste venner, ble Animal Poem til gjennom samtale. Vi ville være sammen i rommet, lytte og svare i sanntid uten skiller av vegger og hodetelefoner. Jeg møtte Sam Weber sommeren før og kjente en sterk resonans med hans musikalitet og hans grunner. Vi satt på verandaer og byttet låter, og jeg spurte om han ville hjelpe meg å lage noe like ufordelt og fritt. Han tok på seg flere roller sømløst: medprodusent, lydtekniker, musiker. Han satte opp mikrofoner og sjekket nivåene før han vendte tilbake for å krølle seg rundt gitaren og forsvinne inn i hver sang. Han gjorde studioet så åpent at det var lett å glemme teknologi og varighet og bare spille, rotete og levende. Det er denne livskraftige rotetheten som griper meg når jeg hører på det nå: spøkelsesnoter i det høye registeret på pianoet, melodiske gitar- og basslinjer som kort vever seg sammen, jordnære cymbaler som puster, hunden min som bjeffer. Vi kom tilbake for å legge til saksofon, strykere, vokalharmonier og noen andre smaker, men det meste du hører er bare folk som sitter sammen i et lite rom og lytter og snakker med ømhet og hengivenhet.