Shapeshifter (CD)

Fakta Shapeshifter, det nye langspillet fra kosmiske LA-rockere Triptides, åpner seg som en gyllen soloppgang over Stillehavet. Varme stråler fra Wurlitzer- og Farfisa-orgel strømmer gjennom en virvlende dis av vokalharmonier, mens kaleidoskopiske melodier tegner glitrende spor gjennom underbevisstheten din. En flom av avslappede groover utfolder seg og løfter deg, og fyller det indre rommet ditt. Og de sier at man ikke kan unnslippe tyngdekraften i stuen sin. I løpet av de siste fjorten årene og dusinvis av album og singler har Triptides beveget seg gjennom et hyperfarget musikalsk landskap av psykedelisk rock, folk fra Laurel Canyon og svevende jazzpop. Hvert spor kan føres tilbake til gruppeleder Glenn Brigmans unike evne til å skape og utforske et tilsynelatende uendelig antall dimensjonale melodier og harmonier. Med hver linje i Brigmans luftige vokal, som danser over båndet og inn i høyttalerne, blir rusbrukere, trippere og forelskede tatt med til et søtt og kjent sted, løftet av klingende gitarer, hypnotiske trommer, glitrende pianoer og hallusinogen fuzz. Mellom Starlight (2023) og Shapeshifter steg og falt musikerne som støtter Brigmans visjon, mens inspirasjonen fortsatte å bobbe i studioet hans, gjemt i San Bernardino-fjellene. «Det er tilbake i skogen, og det er godt å sende støy ut i tomrommet», sier Brigman. Med tangenter og et klikk overlot han seg til inspirasjonen for å skape Shapeshifter. «Jeg satte meg ned og spilte trommer, la så til piano og gitarer, vokal og tamburiner og alt det jazzgreiene, og plutselig har det gått åtte timer.» Fremført, produsert og mikset i hovedsak av Brigman tok Shapeshifter form over et år med musikalsk utforskning. Etter hvert som sangene vokste fram, la han merke til at tangentinstrumentene stadig kom til overflaten som en kontemplativ, langsom psykedelia. Den myke gløden fra de melodiske glørne tok fyr, og med milde åndedrag hjalp Brigman dem å vokse til en skikkelig langvarig brann. Som med alle Triptides-plater er Shapeshifter ment både som et verktøy for selvrefleksjon og en salve for det kollektive ubevisste. En tur-retur-billett for å reise inn i egne tanker og ideer, speilet tilbake gjennom kunstens og musikkens speil. «Jeg har egentlig ikke mye annet å tilby enn kunsten min, vet du», ler Brigman. «Jeg sovner bedre med vissheten om at jeg har laget noe som noen et sted kan sette på, og så går dagen deres fra dårlig til bra. Kanskje denne platen gir folk mer emosjonell næring. Jeg vil at kunsten min skal nære.» Hver Triptides-innspilling er en personlig refleksjon, en uventet utvikling og et ærlig vitnesbyrd om Sangen. Det neste albumet vil ikke være annerledes.