Various Artists - Disque La Raye: 60's French West-indies Boo / Var (LP)

Fakta LP-utgave. Trykt inderhylse. I 1966 spredte en ny puls seg som ild i tørr fyrstikk på fortauene i Spanish Harlem og i lokalradioen. Boogaloo samlet afroamerikanere og latinoer på en måte musikken aldri hadde gjort før. Som det ultimate musikalske synkretismen mellom populære sjangre i barrioen, blir boogaloo ofte kalt «den første nuyoriske musikken». En revolusjonær orkan blåste da over Amerika: i kjølvannet av Black Panthers og Young Lords Organization samlet minoriteter seg i gatene for å kreve sine rettigheter fra etablissementet. Boogaloo var lydsporet til en sosial revolusjon som tok over landet, før den ble overskygget av salsa. Boogaloos energi forførte unge mennesker med ulik bakgrunn, langt utenfor USAs grenser, og særlig i Karibia, vuggen. Fra Fort-de-France til Pointe-à-Pitre ble gamle biguiner og mazurkaer fra vestindiske orkestre, bygget på en slekt av virtuoser som gikk fra far til sønn, foreldet av de moderne rytmene. På Fred Aucagos «Ti Man'zelle» finnes en subtil blanding av importer fra fastlandet, USA og nabøyene. Musikerne lekte med boogaloo og kom frem til ganske uortodokse tolkninger. Nettopp dette gir samlingen sin egenart. Den har innslag fra det afrikanske kontinentet, takket være Rico Jazz (en tilpasning av «Si Tu Bois Beaucoup» fra den kongolesiske rumbaorkesteret O.K. Jazz). Den gnir seg mot David Martials «Jerk Vidé» før han ble en doudouiste-klisjé. Med den frekke humoren til guyaneseren Dany Play («Mais Tu Sais»), den kvikke stemningen til Joby Valente («Disk La Rayé» med Camille Soprann på saksofon), oppdager (og gjenoppdager) lytteren klassikere utgitt på to historiske guadeloupiske plateselskaper: Aux Ondes, til produsent Raymond Célini, og Disque Debs, der sjefen Henri Debs kan høres på «Ou Pas Z'ami en Moins». «Ou Qué Di Moin» fra Monsieur X er et kreolsk funk-pamflett, verken latinsk eller festlig, og heller ikke strengt talt boogaloo. Den nuyoriske rytmen er en liten brøkdel av det vestindiske orkestrene spilte, ettersom de ofte inkorporerte elementer fra biguine og haitisk kompas. Med hjelp av Jean-Baptiste Guillot brukte Julien Achard over tre år på å sette sammen dette beste fra den kreolske boogaloo. Også med: Maurice Alcindor, Gabby Siarras, Les Bois Sirop, Le Ry-Co Jazz og Les Vickings. LP-utgaven kommer med en trykt inderhylse med liner notes på engelsk og fransk.