Various Artists - Gather In The Mushrooms: The Britis

Fakta Samlet av Bob Stanley for å dokumentere acid-folk-scenen, ble «Gather In The Mushrooms» først utgitt i 2004 på Sanctuary som en ren CD-utgivelse. Den ble populær nok til at en oppfølger, «Early Morning Hush», kom to år senere. Denne nye utgaven av «Gather In The Mushrooms» samler det beste fra begge de lenge utgåtte samlingene, pluss noen tillegg – COB, Roy Harper, Fotheringay – som ikke var tilgjengelige for Sanctuary på den tiden. Låtene er ikke tradisjonelle, men de har en egen autentisitet, en høstlig atmosfære og en naivitet som fikk stor betydning for neo-folk-bølgen på 2000-tallet (Devendra Banhart, Joanna Newsom, Alasdair Roberts, Tuung m.fl.), uten at noen har klart å gjenskape den. For mange av artistene i slutten av 60-årene var folkemusikken og hippiemiljøet rundt dem en livsstil, en måte å trekke seg ut på fra Vietnamkrigen, Angry Brigade og tre-dagers-uken tidlig på 70-tallet. Anne Briggs bodde i en campingvogn i Suffolk, Shelagh McDonald bodde i telt og Vashti Bunyan avsto fra elektrisitet; de var ikke folk som bare drev med dette på deltid. Når man lytter til «Gather In The Mushrooms», blir man tatt med tilbake til en tid da ingen brukte begrepet postmodernist. Det har kanskje ikke appellert til de politisk innstilte folkemusikerne, men over fem tiår senere høres musikken svært evokativ ut, som et England fra en svunnen tid. Ikke nødvendigvis et med krypskyttere og omstreifere, men et med langhårede ungdommer i batikkskjorter, bikere og hippier, og akustiske gitarer spilt i hvite steinhytter. Grupper som Stone Angel, Midwinter og Oberon laget enkle, privat innspilte folkealbum; i dag høres de like fjerne og mystiske ut som feltopptakene til Alan Lomax. Oppriktigheten og folkekunnskapen til en gruppe som Forest blir irrelevant så snart man hører noe så uhyggelig og stemningsfylt som «Graveyard». Hjemmelaget, hjemmekoselig, varm som suppe eller kald som rimfrost, dette er musikk full av uskyld og sjelden skjønnhet.