Kearney Barton: Architect of the Northwest Sound / Various (CD)

Fakta Da Seattle-baserte lydtekniker Kearney Barton døde i 2012, hadde den 80 år gamle studioveteranen i over 50 år spilt inn det beste fra Seattles musikkscene gjennom flere tiår. The Fleetwoods, Quincy Jones, The Ventures, The Wailers, The Sonics, Ann Wilson (Heart), The Frantics, The Kingsmen og Dave Lewis er bare noen av navnene. Barton fanget også Seattles livlige R&B- og soulscene fra 1960- og 70-tallet, blant annet Black On White Affair og Soul Swingers, slik det er dokumentert i Light in the Attics serie Wheedle's Groove. I sine senere år trakk Bartons gammeldagse rykte til studioet samtidskapeller som Young Fresh Fellows, The Smugglers, The Minus 5 og The A-Bones. Når et ukjent lokalt band ville lage en demo, spille inn debutalbumet, eller når noen bare ville fange onkelen som spilte banjo eller lillesøsterens første sanger, gikk de til Bartons studio. Da han døde, lå det 7 000 spolebåndopptak stablet i huset hans. University of Washington katalogiserte båndene nøye, og tidligere Sub Pop-ansatt Dan Trager, som hadde lært opptakskunsten av Kearney som student flere år tidligere, begynte å lytte og notere. Sammen med et team fra universitetet og Light in the Attic satte Dan opp en kortliste over sentrale spor, som dannet grunnlaget for denne samlingen. Kearney Barton: Architect of the Northwest Sound er et omfattende dokument over Seattle på 1960-, 70- og 80-tallet. Den er også et vitnesbyrd om Bartons livslange hengivenhet til opptakskunsten. Samlingen inneholder lenge utgåtte innspillinger opprinnelig utgitt av lokale selskaper som Jerden, Topaz, Piccadilly og Etiquette Records. Den dekker et bredt spekter av sjangere: sitar- og balalaikaspillere, gospelkor, ukjente garasjeband, steel drums, obskure soulartister og tenåringsa cappella-sangere. Det finnes også kjente navn her: Sonics, Wailers, en ung Ann Wilson før Heart, Larry Coryell som gjør sine aller første studioinnspillinger med Chuck Mahaffay, og Hudson Brothers lenge før de var på TV. «Uansett hvor mangfoldige de er, finnes det en felles nevner som skiller seg ut i innspillingene hans: ren analog gjengivelse,» sier arkivar John Vallier ved University of Washington. «Det høres ut som om du er i rommet med trommene, bassen, gitaren og vokalen. Miksingen er minimal. Det er en rå, klanglig virkelighet, selv når bandet er poppete og jangly. Det er en ærlig lyd som ikke pynter på det som fremføres. Sånn var Kearney også.»