Various Artists - Motor Jazz: Them To Us (LP)

Fakta Denne samleplaten samler uavhengige musikere fra hele verden på ett sted, som ett samlet kollektiv. Den sydende varmen og fellesskapet har fått navnet Motor Jazz: et sted der artister møtes og deler sin hengivenhet for låter bygget på rytmer laget av anodiske ledninger, knapper og annet digitalt utstyr. Det er elektronisk musikk, for å si det enkelt, og her elektronisk musikk med swing, en frihet og improvisasjon som noen vil kalle «jazz». Albumet åpner med det uhyggelige dronet fra Mega Corp., som høres ut som en av åsakene bak den nesten postapokalyptiske stemningen fra 2020. Det er kanskje et uventet åpningsspor for en positiv og optimistisk samling fra unge musikere over hele kloden, men vi trenger noen ganger å bli minnet på hvem som styrer, og nederlandske produsent Jon Sewi gjør nettopp det! Stemningen lysner snart, med de sjelfulle strykerne og de fengende tangentene i Gladdics fra det mystiske Black Soyls. Deretter tar den veletablerte tyske musikkhåndverkeren Renegades of Jazz med hele familien på It's Tea Time, med tikkende klokker, varme tekanner og skiver med kake, mens et svært vintagepreget blåsesett synger for dem. Serafin Plum fører oss nesten inn i drum & bass-landskapet med sin skeive perkusjonsperle Jagged, samtidig som de holder en beroligende hånd på skulderen (slik gode foreldre skal) med milde tangenter, før det igjen er lekestund. Det er ingenting konvensjonelt ved Motor Jazz-familien, og etter teselskap og lek er det tid for å feste! I gresk mytologi var maenadene kvinnelige tilhengere av Dionysos, og navnet betyr bokstavelig talt «de rasende». De ble ofte fremstilt som inspirert av guden til en ekstase gjennom dans og rus, og under dette kledde de seg i hjortehuder og bar en thyrsos, en lang stav omviklet av eføy eller vinranker og med en furukongle på toppen. Med en lyd som spenner over jazz, techno, rave og breaks, leverer sporet deres Opera et psykedelisk og jazzpåvirket stykke med sammenstøtende stiler, travle trommer og rike melodier. Vi drar til Dublin på Irland, der den allsidige produsenten, musikeren og DJ-en Donal Sharpson (alias Double Screen) gjør seg gjeldende med storslagen messing som innleder en fire-på-gulvet-frenesi med treblokk i Sheikah, komplett med entusiastiske rop og en overbevisende basslinje. Samtidig, et sted under Irskehavet, leverer den akvatiske artisten Stubby Dials Put It On Ice på sin egen måte, med en urolig bass. Han bor i en ubåt og dukker opp nå og da for å legge masterbåndene sine på stranden med en lapp: «Gi ut dette!», før han forsvinner under vannet og aldri sees igjen. Tilbake i Nederland er Bram van der Hoeven, også kjent som Lucinate, en elektronisk jazzprodusent av ypperste klasse. Hans ubesværede balanse mellom organiske musikalske røtter som fusion, bossa nova og soul, og den moderne, beatorienterte lydverdenen, er noe å se på, og med The Cards kombinerer han livsbekreftende tangenter med rullende trommer som minner om den klassiske liquid drum & bassen han vokste opp med. Mens den globale Motor Jazz-familien vokser, reiser vi til Canada, der den herlig navngitte Woodpecking Mantis bringer litt acid til festen med sitt sigrende, hakkende og strålende betitlede Waving At A Melting Square Tooth Of A Specific Rabbit... Vi antar at de liker acid veldig godt i Canada. Så reiser vi til Newcastle i Australia, der ting tar en mer rolig vending. Wrenasmir, kjent for foreldrene sine som Craig Smith, var tidligere barokkorgelist før han oppdaget samplere og synthesizere. Nå lager han imaginære lydspor i studioet sitt for den skumringsbelyste strandbyen som lever i hodet hans, full av vinyl, piksler og bitersøte minner. Den vakre Lucempight er nettopp det. Poets And Rockets, Jay Solomons nyeste bidrag, holder ting lavmælt og stille, en futuristisk dub drevet av blåsere, og den gir plass til The Motion Orchestras majestetiske Midnight Sun, med Alexander Bednasch på kontrabass, Mark Matthes på fioliner, Andy Sells på trommer og David Hanke på elektronikk og produksjon. Selv om de er sterkt påvirket av nyklassisk og jazzfølelse, befinner de seg i et musikalsk rom som ikke tilhører noen av delene, med en komposisjonsstil som smelter sammen de orkestrale og elektroniske verdenene. Det fullstendige albumet All One fra Motion Orchestra kommer senere i år på Bathurst. Den seksten år gamle, selvlærte produsenten og multiinstrumentalisten Teis Ortved er et slags vidunderbarn. Den københavnbaserte wunderkinden har så langt gitt ut to EP-er på egen hånd, og hvis What, hans bidrag her, er noe å gå etter, kommer han til å skape store bølger i det eklektiske musikklandskapet i årene som kommer. Hvis Teis er den nye gutten i blokken, hva er da en bedre måte å avslutte denne samlingen på enn med den patriarkalske skikkelsen. Funki Porcini har over tjue og fem års innspillinger i bakkatalogen sin, og har brukt femten av disse årene på det uavhengige britiske kjempeselskapet Ninja Tune. The Last Recording From Earth er eksklusiv for dette albumet og er på mange måter den perfekte avslutningen. Kanskje mer konseptkunst enn tradisjonelt musikkstykke, men ideen bak det er at en fremmed arkeolog har funnet denne innspillingen titusenvis av år etter at mennesker forsvant i sanden... Man vet aldri, det kan nettopp skje, og forhåpentligvis får Them To Us en helt ny betydning.