Various Artists - Musique Concrete (LP)

Fakta Nyutgivelse av BAM-utgivelsen fra 1960. Musique Concrète markerer et viktig vendepunkt i utviklingen av sjangeren med samme navn. Den står for et veiskille for sjangeren og for dens skaper, Pierre Schaeffer, og en annen av sjangerens viktigste skikkelser, Pierre Henry. I 1942 grunnla Schaeffer og Jacques Copeau Studio d'Essai (omdøpt til Club d'Essai i 1946) som en del av Radiodiffusion Françaises studioer, for å eksperimentere med radiofoniske teknikker. I 1948 satte Schaeffer seg fore å undersøke hvordan lydopptak «avslørte det som var skjult i den grunnleggende akustiske lyttingen». Dette førte til en serie studier kjent som Cinq études de bruits (Fem studier av støy) (1948). Etter hvert som teoriene og eksperimentene hans spredte seg, vokste Schaeffers studier, og han trengte hjelp. Pierre Henry var et åpenbart valg, og lydingeniør Jacques Poullin fullførte den klangmessige kraftproduksjonen. Gruppen ble omdøpt til Groupe de Musique Concrète. I 1951 ga RTF trioen tilgang til et av de tidligste elektroakustiske studioene som var bygget for formålet, utstyrt med toppmoderne utstyr som en morofon og en fonogen, begge konstruert av Poullin. Studioet tiltrakk seg komponister som Karlheinz Stockhausen og Edgard Varèse, og samme år produserte og fremførte Schaeffer og Henry den første opera concrète, «Orphée 51». Pierre Henry begynte å satse på prosjekter som lå ham nærmere hjertet, og arbeidet med eksperimentelle filmskapere og koreografer som Maurice Béjart. I 1957, etter et særlig langt fravær fra RTF-oppgavene, kom Schaeffer tilbake misfornøyd med retningen gruppen hadde tatt, og foreslo en idé for å fornye både tilnærmingen og personellet. Som følge av dette forlot Henry og flere andre sentrale medlemmer snart gruppen. I 1958 la Schaeffer grunnlaget for et nytt kollektiv kalt Groupe de Recherches Musicales, og rekrutterte nye medlemmer som Iannis Xenakis, Henri Sauguet, Luc Ferrari og Michel Philippot, samt en jevn strøm av musikere som ønsket å studere, deriblant en ung Jean Michel Jarre. Med de fullstendige versjonene av disse banebrytende tidlige verkene (forkortede versjoner av dem hadde tidligere kommet ut på to 7"-singler på Disques BAM) er innspillingene som presenteres her de første frukter av denne nye alliansen, og de la grunnlaget for fremtiden til Groupe de Recherches Musicales, som senere skulle telle navn som Ivo Malec, Philippe Carson, Romuald Vandelle, Edgardo Canton og François Bayle.