Various Artists - Scrap Metal Vol. 1 (CD)

Fakta Du kjenner sikkert til vår populære Brown Acid-serie med sjeldne, glemte og uutgitte proto-metall- og stoner rock-singler fra 60- og 70-tallet. I jakten på disse gode perlene dukker vi ofte opp med like briljante sjeldenheter fra heavy metals gullalder, sent på 70-tallet til sent på 80-tallet. Disse fortjener også å bli hørt, men de passer ikke inn i seriens estetikk. Scrap Metal, Volume 1 samler noen av de største ukjente og glemte heavy metal-låtene, lenge begravd under tidens klassiske utgivelser. Vi kjenner alle det gamle ordtaket om at historien skrives av vinnerne. Men noen ganger er det tapere som forteller de beste historiene. Ingen av disse bandene oppnådde berømmelse og rikdom, men denne utgivelsen og de kommende bindene vitner om heavy musikks varige kraft. Du kan høre blodet, svetten og ølet som ble lagt ned i hver enkelt singel. Innspillingene har lavt budsjett, men inspirasjonen og talentet er urokkelig. Forsterkerne er ikke bare skrudd opp til 11, også den gutaktige seksuelle antydningen er skrudd opp til 69. Du hører påvirkningene fra NWOBHM, thrash, glam metal, doom og mer krasje sammen, mens tiden fødte en rik flora av undersjangre. Mange av disse singlene er selvutgitt og ble derfor pressa i små opplag. De som finnes igjen er samlet av samlere og selges for svimlende summer. Vi har samlet det aller beste for deg her. Som med Brown Acid er alle disse låtene lisensiert på lovlig vis, og artistene får betalt. Fordi det er det rette å gjøre. LINERNOTATER: Rapid Tears åpner serien med en perfekt dåp. Kvintetten fra Toronto, ON, sin singel "Headbang" fra 1981, er så ekstrem heavy metal-galskap at den nesten høres ut som en parodi. Du finner også nok av den hurtige spyttingen som inspirerte Metallica til å banke hodet, men som ikke i seg selv bringer til live nevnte praksis, på bandets eneste fulllengde Honestly. Men "Headbang" er en rett frem glam-hymne for tidene. "69 In A 55" fra Air Raid kan være så lyrisk barnslig at den faktisk er ganske smart, men denne power metal-singelen fra Bay Area i 1983 er full av glatte Judas Priest-riff og sammenvevde melodier som er rett og slett sublime. Bandets eneste utgivelse, den 2-sporers Rock Force 7", har et merkelig bandfoto der tre bandmedlemmer, pyntet med Crüe-sminke og lær, later som de truer sangeren/gitaristen som er bundet til en seng. Et annet lavbudsjett-høydepunkt er når sanger/gitarist Tommy "Thrasher" Merry imiterer en delay-effekt på stemmen mens han synger "tonight!... tonight... night." "Girls Will Be Girls" fra Hades har en ekte demokassett-følelse i sin svært ujevne miks, men energien i fremførelsen gjør den til en uimotståelig perle. Kvintetten fra Paramus, NJ, som har eksistert lenge, leverte i 1982 sin 2-sporers debut-7" med tittelen Deliver Us From Evil, med denne skarpe thrasheren som dominerer med glitrende soloer og selvsikre vokaler, og viser hvorfor bandet senere nesten nådde berømmelse på Metal Blade Records. Resless trenger ingen T for å bevise at de har "The Power", med denne drivende rockeren i midtempo fra 1984 i stil med Mötley Crüe og Ratt. Kvartetten fra River Vale, NJ, sin tette crunch hyler over Bon Jovi-posere, men det er bandets unike og subtile bruk av bakgrunnsvokaler som gir denne fyren holdbarhet. Pittsburgh, Steel City, er hjemsted for Don Cappa, et band som hyller byen, metallen og storheten i begge med "Steel City Metal." Deres eneste singel, utgitt i 1987 i bare 300 eksemplarer, høres ut som verket til noen seriøse stålmenn, med en trommeslager som kanskje glemte hjelmen en gang for mye på byggeplassen. The Beast har mer punkfølelse i sin aggressive "Enemy Ace" fra 4-sporers Power Metal EP fra 1983, noe som minner om Dr. Know møter D.O.A. Men både look, omslag og tekster viser at hjertet ligger i heavy metal. Og dette krokfylte monsteret leverer gjentatte linjer som "I command them all in my lofty realm" med anerkjennelsesverdig overbevisning. Dead Silence fra Denver, Colorado, som debuterte i 1984, må ikke forveksles med Dead Silence fra Denver, Colorado, som også debuterte i 1984. Den første var et arbeiderklasse hard rock-barband, den andre et politisk fredspunkband, og ingen av dem visste om den andres eksistens i løpet av sin tid. Førinternett-tiden var virkelig et under. Denne Dead Silence spytter ut en glatt, Nugent-preget rocker kalt "Can't Stop" om livet på veien. Danger Zone er, etter alle solemerker, ikke stedet å være. Og Hazardous Waste fra Boston, MA fant det nødvendig å gi sitt bidrag i saken med denne singelen fra 1986, som kombinerer Van Halens flashy musikalitet med NWOBHM-aggresjon som høres så fantastisk ut at den nesten vakler inn i "Danger Zone." Czars tunge, doomaktige singel "Iron Curtain" fra 1982 minner om de sleipe lydene fra Saint Vitus og Pentagram, med den oppskrudde DOD Distortion-pedalen i en gitartone fra en Peavey-combo og kraftige, gjøende vokaler. Kvintetten fra delstaten New York utga bare denne 2-sporers singelen, men den drivende rytmen, de nedstøtende whammy-bar-soloene og det relativt modne kald krigs-temaet viser at de hadde reelt potensial. Det er ikke mye kjent om Real Steels majestetiske "Viking Queen" fra 1987, bortsett fra at den rocker hardt, og 7" 45-en selges for opp mot tusen dollar på samlermarkedet. Bandet fra Flint, Michigan, spilte inn i hjemmestudioet til den lokale radiopersonligheten Bill Lamb, som først og fremst ga ut kristen gospelmusikk. Kanskje ble bandet rammet av lynet kort tid etter at denne sjeldne singelen kom ut. Uansett er den et must for fans av klassisk metal-kaos.