Warish - Next To Pay (CD)

Fakta Med et navn som Warish lovet den støyende punk-metal-trioen fra San Diego fra første stund et maniakalsk knusing. Men bandet har aldri vært så mørkt og bitende brutalt som på det helt ondsinnede Next To Pay. Bandets blanding av tidlig AmRep-skronk, mørk horrorrock og billig doom-antipati er tatt til et helt nytt nivå på denne invektiven på tretten låter. «Next To Pay handler om en følelse av forestående undergang, alle kommer til å dø», sier vokalist og gitarist Riley Hawk. «Det er kanskje ikke den lykkeligste platen.» Det er noe av en underdrivelse. På åpningssporet, tittelkuttet, skriker Hawk gjennom revne stemmebånd med den melodiske raseriet til James Hetfield fra Kill 'Em All-tiden og den sydende desperasjonen til Kurt Cobain. «Dette albumet er mer en utvikling, det er litt mer punktungt», sier Hawk om gruppen som ble stiftet raskt i 2018. «Vi fant ut hva lyden vår var.» Med utviklingen følger også en endring i besetningen. Den opprinnelige trommisen Nick (Broose) McDonnell spiller på omtrent halvparten av låtene, mens den nye trommisen Justin de la Vega gir de gjenværende, nyere sporene enda strammere driv. Bassisten Alex Bassaj kom med etter at debutalbumet var innspilt, og her viser han en muskuløs og melodisk bassdel som tidligere manglet. Riley Hawk er også profftrikkeren og sønnen til Tony Hawk. Inspirert av tidlig Nirvana, The Misfits, The Spits og Black Sabbath i Master Of Reality-perioden holder Next To Pay ting tunge og knusende hele tiden. Gitarene er tunge og kraftfulle, men på ingen måte rett frem som standard punk; mer som Greg Ginns og Buzz Osbournes seige vridninger, og innimellom badet i chorus-effekter. Rytmene hamrer gjennom alt med aggressiv kraft, og sørger for at ingenting blir unødig komplisert. Warishs cover av 80-tallspunkerne i Dischord Records, Gray Matter, gjør den følelsesladede fuchteltingen i «Burn No Bridges» til en slagerlåt i Motörhead-stil.