Wilco - A Ghost Is Born (20th Anniversary expanded 2LP edition)

Fakta Til innspillingen av A Ghost Is Born var Wilco bestående av Jeff Tweedy, John Stirratt, Leroy Bach, Glenn Kotche og Mikael Jorgensen. Jim O'Rourke, som hadde mikset bandets forrige utgivelse Yankee Hotel Foxtrot, var med på å produsere albumet sammen med Wilco. Leroy Bach forlot Wilco da innspillingene var ferdige, og bandet kunngjorde at to nye medlemmer var på plass: Pat Sansone og Nels Cline. Sansone og Cline turnerte med Wilco for å promotere AGIB, og bandoppsettet har vært uendret siden 2004. Som Tweedy sa til Mehr i sitt nye liner note: «Å lage den plata, og så finne denne besetningen, var starten på noe – å ha et band som kan spille hva som helst. Derfor er vi fortsatt her og fortsetter, tjue år senere.» Wilco startet innspillingene til det som skulle bli A Ghost Is Born tidlig i 2002 i Soma E. M. S. i Chicago, der de hadde mikset Yankee Hotel Foxtrot. Mye av albumet ble spilt inn live i studio sammen med O'Rourke og tekniker Chris Shaw. Der traff de også igjen tekniker og fremtidig bandmedlem Mikael Jorgensen. I Soma begynte bandet å skissere musikk ut fra Tweedys notatbøker med tekster, dikt og prosa. Mehr skriver: «Mellom mer tradisjonell låtinnspilling tok gruppen seg gjerne til en rekke konseptuelle improvisasjoner i studio. Disse musikalske eksperimentene, kjent som ‘Fundamentals’, var en del av det Kotche beskrev som ‘et forsøk på å finne en ny gruppeidentitet. Å se hva vi kunne gjøre dette bandet til.’» Høsten 2003 flyttet bandet til New York for å fullføre innspillingen i Sear Sound. «Det virket som om bandet måtte komme seg ut av Chicago, bort fra arbeidsmodusen de hadde vært i, og bare tenke på å lage en plate,» sa O'Rourke til Mehr. Der, mens de spilte sammen i hjørnet av et stort studio, begynte albumet å ta sin endelige form. Etter en periode med avhengighet og rehabilitering reflekterer Tweedy over hvordan han ser på A Ghost Is Born i ettertid. Som han fortalte Mehr: «Jeg var redd for at albumet skulle føles mørkt og ikke lenger være meg. Men albumet var foran meg som person. Det var den delen av meg jeg prøvde å bevare – entusiastisk og rasende over verden, men også åpen og kjærlig. Jeg nådde dit i musikken før jeg klarte å komme dit følelsesmessig på egen hånd.»