Y.M.D.F. - Young Men Drive Fast (LP)

Fakta Når en elektronisk dansemusikkprodusent og en jazzgitarist møtes, er det første man forventer en blanding av voldsomme dansrytmer og komplekse, lynraske soloer. Men med produsenten Ilija Rudman og gitaristen Joe Pandur tar man helt feil. Selv om prosjektet heter Young Men Drive Fast, byr samlingen på avslappende låter som likevel er langt fra kraftløse. Alle sammen viser de en stilundersjanger som skaperne kaller «Cinematic Jazz Surf». Ved første øyekast kan hvert nummer på denne musikalske reisen, som innledningen «Jadranska Magistrala (Highway)» eller «Chillout Factor No. 5» og «Smooth Talk», der elektroniske og gitarfraser veksler i en flytende ambient-dialog, lett merkes som lounge eller instrumental lettlyttet musikk, hadde det ikke vært for den særegne kjøttfulle kvaliteten. Riktignok er groove'en doven, og gitarharmoniene og soloene, som minner om Metheny eller Di Meola, er myke og milde, men hvert tema har et solid rytmisk skjelett som lokker lytteren ut på veien, særlig på «Augmented» og «Southbound». Selv ordvalget «jazz» og «surf» i undertittelen er fullt berettiget. Den jazzpregede framføringen gir liv til noen av mesterne innen fusionmusikken fra 1970-tallet og definerer seg selv sjangermessig, mens den flytende rytmiske bakgrunnen inviterer til bevegelse og tar oss med på surfing over lydbølgene. Samarbeid mellom eksepsjonelle musikere og instrumentalister tar sjelden minimalismens vei med «less is more», men Young Men Drive Fast gjør nettopp det, enten det er et langsomt tema med et sterkt gitarspor (som «Last Call») eller et solid bunnspor (som i «B Natural»), eller et litt raskere tema (relativt sett). Musikken deres minner om minimalistisk impresjonisme; den er en slags konsis musikalsk gjenfortelling av en biltur over levende landskaper. Musikken er ikke der for å konkurrere med bildene, men for å reise med dem som et perfekt akkompagnement.