Yeah Yeah Yeah (CD)

Fakta «Yeah Yeah Yeah» kom helt uventet. Jeg tok bare en sjanse. Jeg hadde noen ideer til et nytt album jeg hadde jobbet med, men vi planla ikke å spille inn før året etter. Alt skjedde veldig raskt. Det var et åpent vindu: Youth var ledig, studioet var ledig, og bandet var ledig. Jeg tenkte at vi fikk la forsynet råde. Ingen hadde hørt sangene bortsett fra meg og Alan McGee, men vi mente begge at vi hadde noe. Man kunne kjenne det, selv om ingen av sangene egentlig var ferdige. Så vi bestemte oss for å kjøre på og spille dem inn. Med «Yeah Yeah Yeah» handlet det om mer enn å fange en stemning. Det handlet om å spille inn noe majestetisk, slik Youth beskriver platen. Det finnes gospelkor og strykere på spor som «Free Love» og «don't look away», som har blitt til store hymner. Albumet har P.P. Arnold som gjestevokal på et par spor. Først på singelen «poison vine», som har et groove og en sprø refreng. Hun er også med på en annen låt, en psykedelisk funklåt: «the way it's gotta be (oh yeah)». Låter som «Teardrops» og «Birds Heading South» prøver vi å fange det klassiske, litt vemodige temaet, mens «the weight of the world» bare rocker ut. Det finnes også et lite akustisk spor som bryter opp alt, «the devil and the deep», som er en favoritt av meg. Vi spilte inn albumet i Spania, i Space Mountain, Youths studio høyt oppe i fjellene, akkurat da mandeltrærne sto i blomst. Det tok jeg som et godt tegn for innspillingen.