Yeah Yeah Yeah (LP)

Fakta «Yeah Yeah Yeah» kom helt uventet. Jeg tok bare en sjanse. Jeg hadde noen ideer til et nytt album jeg hadde jobbet med, men vi hadde ikke planlagt å spille inn før året etter. Alt skjedde veldig raskt. Det var et vindu av muligheter: Youth var ledig, studioet var ledig, og bandet var ledig, og jeg tenkte at vi måtte la skjebnen råde. Ingen hadde hørt sangene bortsett fra meg og Alan McGee, men vi var begge sikre på at vi hadde noe. Det kunne man kjenne, selv om ingen av sangene egentlig var ferdige, og derfor bestemte vi oss for å kjøre på og spille dem inn. Jeg tror med «Yeah Yeah Yeah» handlet det om mer enn å fange en stemning. Det handlet om å spille inn noe majestetisk, og slik beskriver Youth platen. Det finnes gospel og strykere på spor som «Free Love» og «don't look away», som har blitt til massive hymner. P.P. Arnold er med som vokalist på et par spor, først på singelen «poison vine», som har et groove og en brennende refreng. Hun er også med på en annen låt, en psykedelisk funkfor: «the way it's gotta be (oh yeah)». Låter som «Teardrops» og «Birds Heading South» prøver vi å fange det klassiske, litt vemodige temaet, mens «the weight of the world» bare rocker løs. Det finnes også et lite akustisk spor som bryter opp alt, «the devil and the deep», og det er en favoritt for meg. Vi spilte inn albumet i Spania, i Space Mountain, Youths studio, høyt oppe i fjellene, akkurat da mandeltrærne sto i blomst, noe jeg tok som et godt tegn for innspillingen.