Dire Straits - Communique (2LP, 180 gram, Limited Edition)

Fakta Referansenivå i detalj, dybde, lydscene, balanse og nærvær: Communique har aldri hørtes bedre ut enn på Mobile Fidelitys 180 g 45 RPM 2LP-utgave. Mark Knopflers fengslende klangflater, intrikate linjer og klare toner kombineres med engasjerende historiefortelling og stramme rytmer. Hver låt er et eksempel på underspilt virtuositet. Prestasjonene på Dire Straits' Communique er så jevne og tilsynelatende anstrengelsesfrie at de opprinnelig ble kritisert for å kopiere planen fra bandets gjennombruddsdebut. Tiden endrer imidlertid perspektiver og avslører sannheten. Mer enn 35 år etter utgivelsen i juni 1979 får Communique med rette sin plass som gruppens mest undervurderte plate: et sett med ni spor preget av engasjerende historiefortelling, avslappet stemning og villedende enkelhet. Mastret fra de originale mastertapene og presset hos RTI løfter Mobile Fidelitys 180 g 45 RPM 2LP-sett av Communique Dire Straits' andre album til et enda høyere nivå. Innspilt på Bahamas av Muscle Shoals-veteranene Barry Beckett og Jerry Wexler drar låtene nytte av en avslappet tilnærming, som får gitarist/vokalist Mark Knopfler og bandets glimrende spill til å virke enda mer flytende, særlig når det oppleves på denne samlerutgaven i 45 RPM, der de bredere sporene gir mer detalj og dypere musikalsk innsikt. Knopflers fengslende gitarklang og velkomponerte vokal virker som om de står rett foran deg og dominerer i vidstrakte lydscener mot dype svarte bakgrunner. Detaljer, avbildning og nærvær ligger på et nivå som forbindes med de fineste audiofile innspillingene. Det blir vanskelig å finne en annen LP med renere, presist avgrensede toner. Mobile Fidelitys LP tydeliggjør også Knopflers tilsynelatende perfekte intrikate linjer, samt det harmoniske samspillet fra bandkameratene. Bass og trommer er hele, levende og balanserte, med en fasthet man sjelden hører på plater fra denne tiden. Communique har virkelig aldri hørtes bedre ut. Naturligvis betyr de audiofile lydkvalitetene lite hvis det kunstneriske innholdet mangler. Dire Straits' tekniske perfeksjonisme og kreative kraft preger selvsagt hele albumet. Knopflers tilbøyelighet til å tegne cyniske karakterer utvikles videre i stemningsfulle låter som «Where Do You Think You're Going» og «News», mens Wexlers tilstedeværelse ved mikseriggen sørger for at bandet holder rytmene ekstra stramme. Kvartettens lavmælte blues og sumpete, sørstatsinspirerte groove gjør hver låt til en øvelse i underspilt virtuositet. «Lady Writer» og «Angel of Mercy» er magnetiske låter som ikke tyr til overdrivelse, og de balanserer en fin grense mellom insinuerende og påtrengende. Gruppen viser en kombinasjon av kontroll, virtuositet og melodisans som peker tilbake til rock 'n' rolls klassiske periode, samtidig som den viser veien videre. Trenger du udiskutabel dokumentasjon på Dire Straits' komposisjonelle styrke? Sett på den avsluttende «Follow Me Home» på denne utgaven og bli revet med av freden i de milde bølgene og sirpende sirisser som omrammer sangen. Himmelsk.