Dire Straits - Dire Straits (2LP, 180 gram, Limited Edition)

Fakta Dire Straits' selvtitulerte debutalbum fra 1978 skiller seg ut med en jazzpreget blanding av folk, blues, country og rock: Gitarist Mark Knopfler viser usedvanlig presisjon, detaljrikdom og teksturer. Mastret fra de originale mastertapene og presset hos RTI for best mulig lyd: Mobile Fidelity 45 RPM 2LP-sett med naturlige toner, fine balanser, referanseaktig lydbilde og klar, skarp gjengivelse. Gjennombruddsalbumet til Dire Straits inneholder «Sultans of Swing» og «Down to the Waterline»: Bandets shuffles, boogier og ballader står frem med klarhet, sjel og en cool uttrykksform. Dire Straits' slående selvtitulerte debut kom midt i punkens storhetstid, men lot seg ikke være lenger fra den tidens hardtslående stil. Innspilt i West London i februar 1978, følger bandets smakfulle, jazzpregede sett både folk, blues og pub-rock, samtidig som det har en direkte linje tilbake til den beatorienterte lyden fra tidlig rock n' roll. Country- og rotinnslag skiller det britiske kvartettens nedskalerte musikk fra andre 1970-tallsband, og det samme gjør den gjennomsiktige produksjonen, som lydentusiaster verden over har holdt i høy stimen, og som aldri har lått bedre enn på denne nøyaktige analoge pressingen. Mastret fra de originale mastertapene og presset hos RTI, har Mobile Fidelitys 180 g 45 RPM 2LP-utgave av Dire Straits naturlige toneforløp, fine balanser, et «du er der»-lydbilde, dype svarte bakgrunner og strålende klarhet. Selv om du har hørt dette albumet hundre ganger, har du aldri opplevd det med så levende lyd og så rik kvalitet. Dette nummererte, begrensede samlersettet tar deg med inn i den røykfylte, avslappede stemningen i hver eneste sang. Slik skal all vinyl høres ut. Mark Knopflers snirklete gitarlinjer er sentrale i hvert arrangement og kommer frem med stor gjennomsiktighet og flerfargede teksturdetaljer. Hans intrikate spilling høres ut som om den kommer fra hans Fender Vibrolux-forsterker fra 60-tallet, plassert rett foran deg. Renheten, dimensjonene og livefølelsen er så gode. Også bandkameratene drar nytte av den ekstra grooveplassen som 45 RPM-utgaven gir. Rytmene glir og virvler; perkussive effekter klinger med klarhet og anslag; tonenes ytterkanter dør naturlig ut. Dire Straits' sterke, godt redigerte bunke med originalmateriale øker gleden ytterligere og gjør at platen byr på langt mer enn den organiske lyden. Akkurat som Knopflers fortellinger strømmer frem med poetiske og surrealistiske tekster, speiler musikken - en berusende blanding av avslappede shuffles, bakgårdsboogier og popslipte ballader - den gammeldags sjelfullheten i de klassiske innspillingene fra slutten av 50- og begynnelsen av 60-tallet. Tekstene er like fengslende. Med utgangspunkt i sin ungdom i Newcastle, Leeds og London gir Knopfler låtene et selvbiografisk preg og en emosjonell tilknytning som blir tydelig så snart han åpner munnen for å synge. «Down to the Waterline», «Wild West End» og «Lions» har alle dagligtale innslag som gjør at de når lenger. «In the Gallery» er på samme måte en hyllest til billedhuggeren Harry Phillips fra Leeds (far til Knopflers senere samarbeidspartner Steve Phillips), mens platens gjennombruddshit, «Sultans of Swing», hyller slitende barband. Gjennom alt dette opptrer Dire Straits med en subtil cool og en smart ro som ingen andre band noensinne har matchet. Hvor god er kjemien? Bob Dylan hørte kvartetten og inviterte Knopfler og trommeslager Pick Withers til å spille på Slow Train Coming. Men selv ikke Dylan hørte Dire Straits låte så magnetisk i sin opprinnelige storhetstid. Nå kan alle det.