Spin Age Blasters - Clear w/black swirl (2LP, Farget vinyl, Splatter, Transparent/Svart)

Fakta *PÅ BEGRENSET KLAR VINYL MED SORTE VIRVLER!!! The Electric Eels var det første punkbandet, punktum. De startet kanskje ikke sjangeren, men de var først med å oppfylle alle kriteriene. Ålene forkastet alle rockekonvensjonene fra 1970-tallet: profesjonalitet, virtuositet, tematikk og image. Dave E.s bitende vokal, med en aggressiv sepe og et hode fullt av snørr, skulle bli normen et par år etter at gruppen var oppløst. Samtidig var låtenes fokus på bilulykker, selvmord, nevroser og generelt hat mot mennesker så langt utenfor hovedstrømmen som mulig. De to ål-sporene som nærmer seg romantikk, gjør det med en holdning om at de egentlig ikke bryr seg («Jaguar Ride»), eller plasserer det i konteksten av et grusomt drap («Silver Daggers»). Legg også merke til John Mortons signaturlyd på gitar, en tone som får det til å knirke i ryggen, med brutalt fri soloing inspirert mer av Albert Ayler enn av bluesen eller ambisjoner om teknisk dyktighet. Det samme gjelder Dave E.s klarinettspill og hans forkjærlighet for gressklippere og støvsugere under liveopptredener. De var beryktet for vold, ikke bare innbyrdes, men også mot publikum, politiet og alle som var uheldige nok til å være i nærheten når ting gikk galt. Så er det selvsagt skinnjakkene og klærne pyntet med rottefeller eller sikkerhetsnåler. Og ingen bassist, hvorfor bry seg. Det finnes rett og slett ingen annen «proto»-gruppe som hadde alle disse elementene på plass rundt 1973–1975. Likevel er det en feil å se på ålene utelukkende i en slik kontekst. Ja, ålene kunne sjokkere alle som traff dem, men de hadde også gode låter. Selv om både Dave og John var visjonære låtskrivere, hadde de også rytmegitarist Brian McMahon, en melodi- og riffmaskin som skrev mange av bandets signaturlåter. Og de var ingen one-trick pony. Selv om mye av bandets materiale er passende høyenergisk, finnes det også de nedstemte ål-låtene: morbide, harmonisk risikable og i full eksistensiell krise. Selv om det ikke er et fokus på denne samlingen, hadde ålene også en tilbøyelighet til helt fri improvisasjon. I løpet av over førti år har det kommet flere samlinger med Electric Eels. Spin Age Blasters er ganske enkelt den beste som noensinne er satt sammen, alle nøkkelsporene er her i sin beste versjon, ordentlig mastret av John Golden og sekvensert med blikk for både flyt mellom sporene og variasjon mellom sidene. Et virkelig monster av et album.