Howlin Rain - Watermelon (LP)

Fakta Til feiring av 20 år på bussen til aldri-aldri-land leverer Howlin Rain Watermelon, en glitrende gave av dypt gravde coverlåter hentet fra en sen kveldssending på FM som aldri fantes. Platen fremkaller en tid da LP-er, vannsenger og bonger sto side om side i headshops spredt over kystene og de store innlandsstatene. Watermelon oppsummerer bandgrunnlegger Ethan Millers lange, merkelige reise fra den utbrente Blue Cheer-tåken i Comets On Fire, til Howlin Rains vedvarende kjærlighetsbrev til 70-tallets rockeradio (og tiden hos Rick Rubins amerikanske label), videre til acid-folkens liljefelt i Heron Oblivion, før de tok av mot det ekstatiske sølvstrømmer i det interstellare rommet med The Odyssey Cult og Orcutt Shelley Miller. Med Watermelon har Miller igjen gitt Howlin Rains stadig skiftende besetning nytt liv. Bare trommeslager Justin Smith fra de siste par besetningene er med, og de får selskap av Jonny Niemann (keys), Jason Soda (gitar og vokal), Kyre Wilcox (bass og vokal) og gjestene Chris Robinson (The Black Crowes), Ty Segall og David Nance. Det nye bandet vender ikke helt tilbake til de velstelte hekkene i The Russian Wilds, selv om platen utforsker noen av AOR-grepene der. I stedet støper de lærdommene Ethan fikk i major-label-ødemarken om til et speil av bandets mer beskjedne, avstrippede røtter, brutt tilbake gjennom de strammere psych-bevegelsene fra de nyere Silver Current-utgivelsene. Platen har låter av Mountain, Judee Sill, Sugluk, Moby Grape, Fairport Convention, Todd Rundgren, Scott Walker, Tim Hardin og Mountain Bus, som står for Rosali, platens passende avslutning, en flott Dead-inspirert jam som leder inn i den kosmiske krattskogen. Silver Paper, åpningssinglen, tar Mountains oppriktige, rispete og ragget soulvokal (passende levert av The Black Crowes' Chris Robinson) og gripbrettets pyroteknikk opp i en (mye) høyere toneart. 30th Century Man tilfører Scott Walker-klassikeren eksploderende fuzz-soloer og fortapt, sen kveldsvokal (takket være Ty Segall, den perfekte motspilleren til Walkers fløyelsmyke crooning). Fall Away, et spor fra det sentrale Native North America-samlealbumet på Light in the Attic, bytter den umulige First Nations-backbeaten ut med Crazy Horse-dunk og eksploderende fuzz. For de som har mistet Howlin Rains spor gjennom årene, eller hoppet av etter The Russian Wilds, er denne LP-en en hard omstart, en fantastisk innsprøytning av psykedelisk kraft og en strålende fornyelse av et band som ikke er fremmed for nye begynnelser. Hvert spor på Watermelon åpner en ny eske med overraskelser. Av frykt for å ødelegge dem med ord holder jeg dem udefinert. Alt som skal til for å låse dem opp, er et enkelt nålestikk.