Juliana Hatfield - Juliana Hatfield Sings Elo (CD)

Fakta ELO-låtene var alltid på radioen da jeg vokste opp. De var en pålitelig kilde til glede og fascinasjon (bortsett fra «Fire On High», som skremte meg helt forferdelig). Med dette coveralbumet ville jeg dykke ned i noen av de enorme hitene fra 70-tallet, men jeg retter også lyset mot noe av det senere arbeidet («Ordinary Dream» fra albumet «Zoom» fra 2001, «Secret Messages» og «'From The End Of The World», begge fra 80-tallet). Temamessig kjenner jeg meg igjen i ensomheten, fremmedgjøringen og romfølelsen i sangene jeg valgte. (Jeg har alltid følt at jeg er litt av en alien, ikke helt hjemme i denne jordiske verdenen.) Lydmessig er ELO-innspillingene som en fornøyelsespark full av morsomme musikalske spill, med lag på lag av varierte, nøyaktig utformede deler for ørene å utforske; produksjonskuriositeter; store, vakre stabler av ærefryktinngytende vokalharmonipuslespill. Min oppgave var å prøve å bryte alt ned og bygge det opp igjen med subtile grep, til det føltes som mitt eget. Samlet sett holdt jeg meg ganske tett til originalenes strukturer, mens jeg fant nye måter å uttrykke eller referere til de unike og elskede ELO-strykearrangementene på. Et orkester ville vært vanskelig eller umulig for meg å innspille, og jeg mente heller ikke det var noe poeng i å kopiere disse partiene slik de opprinnelig var. Hvorfor ikke prøve å nytenke dem innenfor mine begrensninger? I noen tilfeller transponerte jeg strykepartiene over til gitarer eller keyboard, og jeg sang til og med noen av dem (som i «Showdown» og «Bluebird Is Dead»). Innspillingen av albumet var en nokså komplisert og langdryg prosess, siden jeg gjorde alle sporene hjemme på soverommet mitt (trommene og bassen ble spilt inn av Chris Anzalone og Ed Valauskas, henholdsvis [i deres egne innspillingsrom]), og jeg stadig støtte på tekniske problemer som frustrerte meg og bremset meg opp. Men til slutt fikk jeg det hele unnagjort. Et kjærlighetsarbeid. - Juliana