Juliana Hatfield - Lightning Might Strike (CD)

Fakta Det var en vanskelig tid for meg da jeg begynte å jobbe med dette albumet. Jeg hadde nettopp flyttet fra leilighetsbygget i byen, der jeg hadde bodd i tjue år, til et hus i en mer landlig by to timer unna, der jeg ikke kjente noen. Da døde en av mine beste venner («Ashes»), så døde hunden min («Constant Companion»), og så fikk moren min diagnosen spiserørskreft («Scratchers»). Jeg var ganske deprimert i et helt år («Long Slow Nervous Breakdown») og følte meg fortapt og svært ensom («Harmonizing With Myself»). Jeg tenkte på skjebne og omstendigheter, og på hvordan jeg hadde havnet der jeg var («Where Are You Now»). Uansett hvor mye eller hvor hardt jeg prøver, virker det som om jeg aldri har hatt mye kontroll over mye i livet mitt. Jeg bør nevne at morens yngre bror ble truffet og drept av lyn da han var 16 år, og da jeg spurte henne hvordan dette påvirket synet hennes på verden, fortalte hun meg at det fikk henne til å tro at det finnes en forhåndsbestemt plan for hver enkelt av oss. Med dette albumet tenkte jeg over disse ideene: skjebne, maktesløshet («Popsicle»), effekten av traumer («Wouldn't Change Anything», «Fall Apart», «Strong Too Long») og hvordan vi ikke kan og ikke vil endre oss. Jeg holder fast på ydmykhet og takknemlighet (for det meste) i stedet for (konstant) bitterhet, og jeg har håp, hovedsakelig i form av musikken jeg lager, selv om temaene noen ganger er ganske dystre. Denne praksisen med å sette sammen sanger har alltid holdt meg oppe og gitt livet mitt, så ukontrollerbart det enn føles, mening og retning, også i de mørkeste tidene. «Lighting Might Strike» handler i stor grad om nettopp dette; musikken selv trakk meg opp av et stort hull («All I've Got») i sanntid, i den tiden det tok å lage albumet. Chris Anzalone spilte inn alle trommene fra Arlington, Massachusetts. Ed Valauskas spilte inn det meste av bassen fra Cambridge, MA. Jeg spilte bassen på noen få låter, i tillegg til alle gitarene, keyboardene, vokalen og perkusjonen, hjemme hos meg («My House Is Not My Dream House») i det vestlige Massachusetts. Den talentfulle Pat DiCenso miksDe og masteret alt etterpå. Hele prosessen tok omtrent to år, delt opp i biter og deler (jeg var på turné i seks uker høsten før, osv.) før den var ferdig. -Juliana Hatfield